søndag 14. desember 2008

Nøtteknekkeren

Jeg og Olve har vært og sett på Nøtteknekkeren på Operaen i dag. Det var en helt ny form for forestilling enn det jeg har vært borti tidligere. Jeg må si at jeg var veldig overrasket når jeg var en halvtime uti forestillingen og fant ut at det ikke var noe plott i stykket. Hele poenget med forestillingen var å se folk danse. Og det var ekstraordinære og flinke dansere der, det er et udiskutabelt faktum, men hvorvidt det var interessant å se på er det nok forskjellige meninger om. For min egen del varte forestillingen for lenge, og det var vanskelig å henge med uten en konkret rød tråd eller plott. Mangel på dialog gjorde det også vanskelig å henge med. Men dansingen var i korte trekk uvant og interessant. Orkesteret gjorde også et formidabelt jobb. Ballett er noe for seg selv, det. 

Det jeg stusset mest over var alle de småungene som var tilstede under forestillingen som hadde øynene limt på scenen. Jeg som tenåring, og noe mer tålmodig, hadde vanskeligheter med å konsentrere meg over lengre perioder, men de ungene som var mye mindre enn meg fant magien i forestillingen og storkoste seg.

Igjen, ballett er noe merkelige greier, det. 

onsdag 10. desember 2008

Jungelboka

Onsdag 3. desember var 1STA og 1STB fra Sandvika vgs på Det Norske Theateret og så på Jungelboka. 

Det var en veldig lærerik opplevelse. Vi hadde vært på workshop noen uker tidligere og der lærte vi hvordan det var å spille teater av selveste dansefeber-stjernen, Adil. Vi fikk høre om livet hans, karrieren, familien og alt det vesentlige som gjorde han til den han har blitt i dag. Selv om det var lærerikt, var det en helt unik opplevelse. Å se en kjent person stå på en scene og snakke om livet hans, snakke om barndommen og de gode og de ikke fullt så morsomme opplevelsene i livet hans. Det var skremmende inspirerende. Skremmende fordi han visste ikke at livet hans skulle utvikle seg i den retningen når han var liten. Han hadde ingen drøm om å bli skuespiller eller TV-stjerne. Det ble bare slik.

Selve teaterstykket var veldig bra fremført. Det var en verden unna Disney-versjonen. Plutselig var det snakk om vestkant-aper, streetbreakere, en slange som forfører og en pistol. Stemmingen var helt annerledes. Publikum følte at det var et mørkt teppe over hele salen, og den mørke, dystre stemningen var forførende og intens. Man kunne ikke dra øynene fra scenen, det gikk bare ikke..

Jeg for min del er veldig glad for at de har endret navnet fra "Jungelboken" til "Jungelboka". Det er en ting jeg har irritert meg over konstant. Ellers var skuespillet veldig annerledes fra Kipling sin original versjon. Men det var uansett veldig bra og en opplevelse jeg kommer til å huske lenge!

Bildet er tatt i fra facebook-gruppen til Jungelboka.

mandag 1. desember 2008

Alkolås

Det er mange som ikke vet hva alkolås er. Det er et lite apparat på størrelse med en mobiltelefon som festes i nærheten av rattet. For i det hele tatt å kunne starte bilen, må du puste inn i alkolåsen. Alkolåsen gjør det umulig å starte bilen dersom du har drukket alkohol.

Det er innlysende at et slikt intrument vil totaleliminere promillekjøringsproblemet her i landet. Sverige prøver ut alkolås på privatbiler og det er allerede tatt i bruk i noen stater i USA. 

I lillehammer og Hamar har de innført alkolås i kollektivtransportmidler og ulykkestallet har sunket betydelig. Jeg vil se til at så mange biler som mulig fikk seg en slik apparat i Norge. Jeg ville nok ha følt meg mye tryggere i gata om kveldene hvis det blir innført her. 

fredag 21. november 2008

Norsk i England

Hørte nylig en vits om en nordmann som ferierte i England. (Den som sa det til meg påstår at det er en sann historie. Hvorfor ikke? Det er jo tross alt en nordmann...)

Nordmannen skulle ta drosje men satt seg inn på feil side :O
Han sa: Sorry, in Norway the rat is on the other side.
Senere da han skulle betale, viste det seg at han ikke hadde noe penger.
Han sa: Sorry, I'm black.
Da han så den svarte sjåføreren ansiktsuttrykk skyntet han seg med å forklare:
Sorry, in Norway we call very poor people black.

torsdag 20. november 2008

Obama -We are the World




En liten hyllest til Amerikas nye president.
"Music video by a collection of artists and citizens in support of the dream of a progressive cohesiveness and the man we think represents this dream's potential realization."

Digger videoen, så tenkte at jeg kunne dele den ;)

Fire forfattere -en novelle

Vi skrev noveller i norsken der fire og fire gikk sammen og skrev på samme novellen etter tur. Vi kom fram til fire forskjellige(fantastiske) noveller, men gruppen ble veldig fornøyd med denne som jeg hadde startet på:


Kjølig. Kaldt. Intens kulde som krøp nedover ryggen min. Hennes brune øyne skrek av smerte. Munnen var kneblet med et tynt, gjennomvåt stoff. Hun lagde små hulkende lyder, men ingen ord kom ut. Selv uten ordene, kunne jeg kjenne smerten, angsten og fortvilelsen. Likevel gikk det ikke opp for meg hva jeg gjorde. Ikke før senere.
Panikk spredde seg i kroppen som et pulserende virus i nervesystemet. Hva hadde jeg gjort?

Hun lå sammenkrøpet og hulka. Som en liten baby som ikke helt kan gå, som faller ned på knærne, men ikke kan komme seg opp igjen. Akkurat slik så hun ut.

På vei hjem fra stedet begynte den faens skyldfølelsen igjen. Hvilken skade hadde jeg gjort på den jenta. Den jævla jenta som gjorde meg til det monsteret jeg nå hadde utviklet meg til. Den jenta som foran hele skolen hadde lagt fram timevis med video av meg som tok stoff. Ikke var det meningen å begynne heller. Noen få fester med litt røyking. Ja, og kanskje litt inhalering av det hvite pulveret.

Bilder begynte å komme opp i hodet mitt av den tynne, hvite jenta igjen. Hvordan hun lå der, på gulvet i båtverkstedet, i en dam av blod. Bare ingen får vite om det, tenkte jeg. Jeg måtte gå tilbake. Jeg måtte kjenne om hun hadde noe pust igjen. Hun kan ikke skyldes for den ydmykelsen jeg har blitt satt ut for, jeg selv må ta ansvar for det. For hvert trekk som gikk inn, gikk litt av livet mitt ut. Jeg må stoppe. Jeg kastet fra meg dopet, fant en do der jeg vasket fjeset og gjorde meg klar for å hjelpe den stakkars jenten. Da jeg gikk ut av spisevognen kjente jeg en kald bris dra seg nedover fjeset som om den rensket meg for all hat og dritt som er i verden. Dette var tegnet mitt, dette var det sparket jeg trengte for å kjempe mot monsteret som nå driver meg!

Da jeg kom til verkstedet ser jeg at jenten prøver å komme seg opp. Hun hørte knirkingen av skoene mine som gikk over glasskåret som hadde knust i flere tusen biter. Hun ser meg, begynner å skrike, hun prøver å plukke opp en planke, men har ikke noen krefter til det. Hun faller sammen igjen men prøver å krabbe seg unna meg. Jeg kommer bort til henne, ser redselen i ansiktet hennes. Men istedenfor å gjøre det hun tror at jeg skal gjøre, så rekker jeg ut hånden min. Hun ser forskreket på meg, men tar tak i hånda. Jeg hjelper henne opp, men jeg vet at hun aldri kommer til å glemme eller tilgi meg for det jeg har gjort mot henne. Jeg bærer henne ut til bilen, starter bilen og kjører i retningen til politiet.

mandag 17. november 2008

Mikronoveller i snøen

Under inspirasjon av en kjærlighetshelg i vinterkulden kommer jeg med flere mikronoveller:




Helt umulig å beskrive med ord

Han. Meg. Ingen i mellom. Ingen.

Ja, må han le nå.. hva?

Varme i kulden brenner mot huden.

Her, nå. Dette øyeblikket er nok.


Oppdateres vel når jeg kommer på flere :)

Feel free to comment

Derfor kunne Støre aldri vært FrP-minster

Jeg fant det smålig interessant/snodig at Siv Jensen har sagt at hun kunne ha sett for jeg Støre som utenriksministeren hennes.
Men Jonasen har da gitt en forklaring på hvorfor han ikke kommer til å jobbe for henne ;)
Artikkel fra VG

mandag 10. november 2008

Kunnskap som redskap

Kunnskap og utdannelse er noe vi tar for gitt i Norge, selv om vi vet at det er mange land som ikke har et like velutviklet skolesystem som oss. I mange land er kvinner undertrykket og mangler utdannelse. Dette er et stort problem for verden, da halve verdens befolkning er kvinner. Kvinner blir tvunget til å gjøre husarbeid og blir nektet til å gå på skole. I land som Bangladesh har de aller færreste råd til å sende jentene på skole. Utdannelse til jenter blir nedprioritert kraftig. En av grunnene til det er fordi mentaliteten til foreldre er helt annerledes der. På grunn av det økonomiske trøbbelet tvinges de til å tenke og gjøre valg basert på økonomi, og ikke hva som er best for barna. Jenter i Bangladesh giftes bort i meget tidlig alder, og mange foreldre tenker at det er lite vits å bruke penger på å prioritere skole når jentene snart skal giftes bort uansett. Men når jenter ned i 13-års alder giftes bort, er det noe alvorlig galt. 

Derfor er det lett å konstatere at utdannelse er en essensiell faktor i utvikling av individer. Undervisning gir mennesker frihet, kunnskap og makt over sitt eget liv. Uvitende mennesker er lette å manipulere og undertrykke. Derfor er kunnskap noe av det mest verdifulle du kan tilegne deg i livet. Med økt kunnskap øker sannsynligheten for at du får jobb betydelig, og dermed øker sannsynligheten for at personen er i stand til å tjene penger for å forsørge seg selv og sin familie. I tillegg til det, går det i en positiv sirkel. Når de innser at utdannelse er vitalt, vil de være mer villige til å gi det samme tilbudet til sine egne barn. 


Hvor viktig er utdannelse for et samfunn egentlig? Vi kan se på statistikken at det er en klar sammenheng mellom land som er underutviklet og land der innbyggerne mangler grunnleggende kunnskap. Det er flere faktorer inne i bildet, som f eks penger, men kan utdannelse være den ene faktoren som tipper statistikken feil vei?


Det som har blitt bevist de siste tiårene er at utdannelse og utvikling av nasjoner går hånd i hånd med hverandre. Hvis vi velger noen tilfeldige stater der befolkningen ikke har den grunnleggende kunnskapen de har krav på, ser vi at mange av de landene er enten korrupt, ikke har godt nok styre, og som oftest har en gjeld som er mangedoblet summen av landets BNI(Brutto Nasjonal Inntekt). Så fattigdom er også en avgjørende faktor i spørsmålet om utdannelse og utvikling av en nasjon. Det er tilfellet i land som Argentina der myndighetene bruker 3 ganger så mye penger på å betale tilbake gjeldsrenter(SLUG- slettulandsgjelda. www.Slettgjelda.no ) , enn på offentlige tjenester som skole. En av konsekvensene av denne handlingen var at dødsraten i landet økte med 600%. 

De fattigste 149 landene i verden i dag har en samlet gjeld på $2,6 billioner. Da har staten automatisk mindre ressurser til å bruke på utdanningssektoren. Og det vil selvfølgelig føre til en destruktiv nedgående spiral. Jo mindre landet bruker på utdanning, jo mindre har skole til rådighet til å bruke på elevene. Det fører til dårligere og utrygge skolebygg, mangelfulle eller ikke-eksisterende skolebøker, undervisningen er nødt til å foregå uten essensielle redskaper som tavle, pulter, skrivesaker o l. Som oftest har ikke staten råd til å betale lærerne og skolene er nødt til å stenge. Dette fører til mindre kunnskap til folket, gjennomsnittskunnskapen i landet blir lav, landet får et stadig dårligere styre, landet inngår lite gunstige handelsavtaler med andre land av ren desperasjon, det vil si at staten mister enda mer penger, noe som igjen betyr at det blir enda mindre ressurser til befolkningen og mindre penger til skolen.


Selv om enkelte land er klar over hvor viktig utdannelse er, er det mange land som ikke er i stand til å gjøre noe med situasjonen. En hjelpeløs stat duger ikke til noe, uansett hvor mye den har lyst til å utvikle seg. Derfor er det mange organisasjoner som kjemper for å slette u-landsgjeld og mange i-land hjelper med bistand slik at nasjonene kan utvikle seg i positiv retning. 

Men bistand er ikke alt som skal til. I mange land er ikke det grunnleggende på plass. Da snakker jeg ikke om ressurser, men styresett. Det finnes land per dags dato der myndighetene ikke vil at befolkningen skal få den kunnskapen de har rett til å få. Et godt eksempel på dette er noen land i Midt-Østen som er styrt av Taliban. Kunnskap gir makt til befolkningen og styret i de landene er redd for å miste makten over folket hvis de får utdannelse og lærer om blant annet demokrati. 


I land der demokratiet ikke fungerer, for eksempel i land som har despoti(eneveldig hersker, diktatur) eller oligarki(flere eneveldige herskere der de ikke har blitt valgt på demokratisk vis), er utdannelse fratatt befolkningen eller kontrollert av myndigheter for å holde befolkningen nede og underutviklet. Det er et av de viktigste eksemplene vi har på hvor viktig utdannelse egentlig er. 


Hvis en undertrykket befolkning får tilgang til utdannelse og verdifull kunnskap, vil landene automatisk få fortgang i utviklingsprosessen. Jo mer kunnskap befolkningen har om folkestyre, jo vanskeligere er det å drive med propaganda og lureri. Og hvis en stat får et dyktig folkestyre, er det stor sannsynlighet for at den staten har mulighet til å utvikle seg i positiv retning. Både utdanningsmessig og i forhold til resten av verden.

U-land er utrolig mer sårbare enn I-land på utdanningsfronten. I-land har allerede et godt fundament for skolen og i de aller fleste land er utdannelse en selvfølge som befolkningen nesten ikke tenker over. Men på en annen side, er veldig mye i I-land lagt opp til at du skal ha en utdannelse. Du får bedre jobber, og bedre lønn om du har en bra utdannelse. Med andre ord, hvis du ikke har evne til å prestere på skolen, er sjansene for at du greier deg like bra i livet minimalt. Dette er et problem for de få yrkesfagdyktige mennesker i flere I-land. Vi i Norge er flinke til å verdsette begge i arbeidsmarkedet, men det er mange andre land som ikke gjør det. Det er en utfordring I-land kan jobbe med. 

Uansett hvordan man ser på det, er det alltid en utfordring innen utdannelsessektoren, men likevel er noe av det største problemet i verden analfabetisme. Det er mange fond som kjemper i mot analfabetisme, og det er virkelig et framskritt på den fronten. Hvis verden fortsetter å gå i den retningen, vil analfabetisme være bekjempet innen vår generasjon. Nå som media og mange land har rettet fokus mot utdanningsproblemet, er det virkelig håp for U-landene. 


torsdag 6. november 2008

Endelig en seier

"Obama! Obama! Obama! Obama! Obama!" roper amerikanerne høyt, når det har for første gang blitt valgt en farget president i statene. Det er ikke bare hudfargen til denne mannen som er annerledes, hele denne mannen stråler av forandring. Han er ung, han er entusiastisk, og viktigst; han har det som trengs. Når denne lille mannen går på en scene for å holde tale, vekkes publikumet til live. Tårer triller, hjerter hamrer og Amerika våkner.

Han har akkurat det et land som Amerika trenger. Han kommer med forandring, han kommer med liv, han kommer med glød. Nye ideer som holder liv i gamle ideer. Fellesskapsfølelsen som strømmer distinktivt i blodet, blir provosert frem. Nye, gamle, hvite, mørke, han får med seg alle. Dette er Amerikas fremtid, og fremtiden ser lys ut.

tirsdag 21. oktober 2008

Hva er privat?

Internett ansees for å være en oppfinnelse som ble opprinnelig laget av det amerikanske militæret for å kommunisere på en sikker måte. Fra den tida har internettet utviklet seg hysterisk. Nå er nettet tilgjengelig for alle, med unntak av land der visse sider er ulovlige og deler av verdens befolkning som ikke har ressurser nok til å få tilgjengelighet til nettet. IKT-bruken har økt betydelig på skoler og arbeidsplasser og de aller fleste husstandene i Norge har minst en PC i huset.

 Dette er selvfølgelig et stort fremskritt for teknologien, men hva er ulempene ved dette? Det finnes ingen aldersgrense på nettet som hindrer brukerne i å få tilgang til sider med upassende innhold, eller sider som kan være potensielt avhengighetsdannende for mindreårige. Et typisk eksempel på det er Facebook. Ja, du leste riktig; Facebook. Mange tror at Facebook er harmløst, men det er langt i fra harmløst. For det første finnes det mange ungdommer som blir avhengig av denne nettsida. Utallige mange ungdom logger seg inn på Facebook som det første de gjør når de ser en PC. Og når noe har skjedd, uansett hvor stort eller smått, blir bildene lagt ut på Facebook. Der er det tilgjengelig for alle og andre kan kommentere bildene. Dette kan for mange være helt ufarlig, men for noen kan dette få alvorlige konsekvenser.

La oss si at det blir lagt ut bilder av ei jente som var på fest og var synlig beruset. Jenta har ikke fortalt foreldrene sine at hun var på den festen, men allerede neste dag ligger det svært tvilsomme bilder av henne på nettet. Hun kommer i trøbbel med foreldrene og får et dårlig rykte på skolen for å være laus.

 
 Dette er selvfølgelig worst case scenario, men likevel fullt mulig. Derfor synes jeg at det skummelt at folk legger ut bilde ruten å tenke på konsekvensene. Jeg synes det er enda verre med små 13-årinegr som legger ut utfordrende bilder med minimalt med klær på nettet. Lite vet de at de bildene kan ha alvorlige konsekvenser for dem senere i livet.

 
 Likevel er det vanskelig å sette en grense for hva som skal være akseptabelt å kunne publisere og hva som ikke er det. Slike grenser er ikke likt for alle, men jeg vil nok legge en grense der bilder og personlig info kan ha negative sanksjoner for personen. Men igjen er dette vanskelig ettersom et bilde sier mer enn tusen ord og en person kunne ha vært litt uheldig i et skuespill eller lignende og bilde kan se mye annerledes ut enn det det var i virkeligheten.

 Heldigvis kjenner jeg ingen som har hatt negative virkninger pga dette, men jeg har hørt om tilfeller der vedkommendes liv har blitt fullstendig ødelagt og personen har måttet flytte og bytte identitet ved ekstreme tilfeller. Det er jo selvfølgelig synd at nettet, som er så nyttig og som har ført til stor fremgang i verden kan brukes til mindre edle handlinger og. Selv om man skulle ønske at internettet kunne bevare sin puritet, vil det være naivt å tro at det var mulig. Selv om vi har organisasjoner som Kripos, er det fortsatt umulig å luke ut all negativ aktivitet på nett. Man skal først og fremst beskytte mindreårige og spesielt sårbare, og jeg vet at det er et av politiets vanskeligste oppgaver å fjerne all upassende innhold.

mandag 20. oktober 2008

Hasj

Nylig har Unge Venstre vedtatt et forslag som støtter legalisering av hasj. Ikke bare vil de legalisere det, men de vil også gjøre det tilgjengelig i butikker. Og det er nok ikke bare meg som irriterer meg over det. Jeg lurer på hvor mye kunnskap de fra Unge Venstre har om dette temaet egentlig, for det er tydelig at de ikke kan stoffet sitt godt nok. Det er sant at den typen hasj de snakker om ikke kan drepe en person på lik linje med det heroin eller alkohol gjør, men det å si at det ikke vil ha noen bivirkninger vil være en løgn. 

For det er sånn at selv om hasj ikke har livstruende effekter, så påvirker den kroppen på mange negative måter. Hasj sender ut lystsignaler til hjernen og som følger av det, vil hjernen kobler denne euforiske følelsen med hasjet. Hjernen lurer kroppen til å tro at du trenger mer av dette stoffet for å være lykkelig og avhengighetssirkelen starter. Og jo mer du bruker, jo mer trenger du for å oppnå samme effekt. Altså, du må ha mer hasj for hver gang du bruker for å oppnå samme effekt. Og det er klart at når dette skjer, så har du et stort avhengighetsproblem som det ikke er lett å kvitte seg med. 

I tillegg til det, kan bruk ved lav alder også føre til infertilitet hos jenter og dårlig sædkvalitet hos gutter. Konsekvensene er mangt for dette stoffet, og derfor er det helt uforståelig at en seriøs politisk organisasjon drevet av samfunnsengasjerte ungdom kan vedta noe slikt. Har dere hørt om litt research før man lager et vedtak om noe? For det er tydelig at dette ikke er særlig gjennomtenkt, Unge Venstre!

onsdag 15. oktober 2008

Mikronoveller

Mikronoveller er en relativ ny sjanger som hittil har fremstått som spennende og impulsvekkende. Jeg synes mikronoveller kan være en interessant måte å uttrykke ting som ikke er helt svart eller hvit. Eller til og med ting som er svart eller hvit. Hvis det er noe man brenner for, eller noe som du har klare meninger om, er det fortsatt mulig å forkorte det til 6 ord. 

Men jeg synes de mikronovellene som er uløste og mystiske er mest spennende ettersom da kan jeg gjøre meg opp en egen mening om hva mikronovellen egentlig handlet om. Det er ofte at mennesker ikke tenker helt likt, og derfor kan det være interessant å diskutere hva mikronovellen handlet om. Det at det er mulig å lage seg helt forskjellige meninger og tanker rundt 6 enkle ord, sier noe om hvor umåtelig genial menneskehjernen egentlig er. Vi har alle forskjellige assosiasjoner til ting og det kan spille en stor rolle i denne situasjonen. 

 Når man ikke har mer enn 6 ord å ytre meningen sin på, kan det være vanskelig å komme med sitt budskap, og det gjør det vanskelig å lage en mikronovelle. Du må tenke på hvem det er tenkt at skal lese den, hva slags assosiasjoner som er vanlig innen målgruppa og ikke minst på at budskapet ikke skal være altfor komplisert slik at leseren ikke forstår hva skriveren mener. 

Jeg har gjort et tappert forsøk på å skrive en mikronovelle. Som sagt, det var ikke i nærheten av like enkelt som jeg hadde trodd at det ville være. 

Kulde, sjokk, kaos, vakuum, smerte, hjertebrist.

onsdag 8. oktober 2008

Leserinnlegg i norsk (:

Privat solidaritet?
Jeg henviser til debattinnlegget skrevet av Unge Høyres tidligere leder, Torbjørn Røe Isaksen, om privatisering av skolen. Han skriver om at friheten til å velge private skoler må være en folkerett for de som vil ha det, og om at kapitalismen er det som har ført landet fram. Hvorfor skal ikke det gjelde skoler også? 

Det Isaksen ikke skriver i sitt debattinnlegg er konsekvensene av denne friheten. Rett og slett pga det delvis kapitalistiske samfunnet vi har i dag, vil private skoler umulig bidra til å løfte opp samfunnet. Når man godtar privatisering av offentlige tilbud, som for eksempel skolen, godtar man at man fraskriver seg ansvaret for at alle skal få like muligheter og den samme tryggheten. Og forstålig nok vil dette ikke å styrke fellesskapet og den solidariteten vi har vært stolt av å praktisere som velferdsnasjon. Snarere tvert i mot.

Et solidarisk samfunn tar vare på alle som et felleskap. Alle har rett til like tilbud når det gjelder essensielle tjenester som utdannelse, uavhengig av hvor mye penger vedkommende har eller hvor i landet de kommer fra. Høyresida er parat til å innføre flere privatskoler og dette kaller de frihet. Men hvordan kan det være frihet når det tilbudet utelukker en stor gruppe med mennesker, og fører til større klasseskille?

Her i Norge kan vi se på andre land som allerede har innført privatskoler og lære av det. I enkelte land har privatisering av den offentlige sektor ødelagt hele samfunnet. Klasseskillet er betydelig stor i de landene, og selv om det kan være mange faktorer som spiller inn, er privatisering klart en av de mest essensielle faktorene.  

 Derfor kan vi se på statistikken fra andre land og konstantere at privatskoler er et elendig alternativ til skolegang. Private skoler som drives av firmaer som kun har interesse for egen vinning er ingen erstatning til den statlige skolen. Markedet egner seg ikke til å ta hånd om viktige oppgaver som utdannelse og likevel greie å holde det innenfor solidariske rammer. Det vil trekke Norge som nasjon i en nedgående spiral, noe som vil neppe føre til flinkere elever og utvikling av samfunnet, men nøyaktig det motsatte. De sosiale forskjellene vil bli enorme. Hvis skolen blir monopolisert av private selskaper, vil de kunne ha makten til å tvinge opp priser og avgifter for utdannelsen de tilbyr. Dette vil føre til en kratig utstøting av den delen av befolkningen som ikke har råd til den skyhøye utdannelsen. Når de beste lærere og andre vesentlige roller i skolesystemet blir lokket av høy lønn av private aktører, vil de rimeligere skolene ha et dårligere utvalg og det er naturlig at den norske skoles utdanningstilbud vil være svekket. De som ikke har råd vil få en dårligere utdannelse og vil være hemmet og bortprioritert i arbeidslivet. 

Er det dette vi ønsker i samfunnet vårt? Som sagt, solidaritet er en av de mange verdiene vi verdsetter høyt i nasjonen vår, og det er morbid kuriøst at privatskoler får mer og mer medhold i aktuelle saker. 

Isaksen sa i sitt innlegg at Unge Høyre kjemper for rimelige private skoler, helst kostnadsfrie, og det målet beundrer jeg, selv om det vil være ytterst umulig å få til. Unge Høyre vil samtidig som å kjempe for rimelige privatskoler, kjempe for å senke skattene. Og ettersom forslaget deres er at regjeringa skal finansiere privatskolene, henger ikke meningene deres på greip. Derfor synes jeg at det virker som en mye mer realistisk og idealistisk mål å kjempe for å styrke den statlige skolen. 

Jeg mener at det er staten med den offentlige felleskolen som er med på å bidra til felleskap, likestilling og integrering, som burde ha den sentrale rollen i utdannelsen, ettersom private aktører kun vil handle ut fra egen vinning. Den solidariteten som vi er stolte av beretter om verdien av å skape og verdien av å dele. Verdier må skapes, og de må deles rettferdig. Derfor er det kolossalt urettferdig at en bedre utdannelse kan kjøpes for penger. Jeg oppfordrer heller regjeringen til å fokusere på utvikling av den statlige skolen og ikke gi etter for presset om å gi etter for private aktører. Det vil absolutt ikke føre til fremgang av samfunnet. Vi vil ikke ha et samfunn som skaper fattigdom og fordervelse for seg selv, men ta del i et globalt verdenssamfunn der vi er likestilt med verdens største nasjoner. Den eneste måten å gjøre det på er å styrke oss selv, støtte fellesskapet og solidariteten og den offentlige skolen. Det er slik vi kan skape et samfunn der det er like muligheter for alle, og der det er lov å lykkes for alle. 

--

Kommenter gjerne innlegget

Norskfaget



Jeg har aldri blogget før, men har alltid syntes at det høres interessant ut. Selv om jeg er litt skeptisk til hvor skolerelatert bloggingen vår kommer til å være, tror jeg det blir spennende å jobbe med noe nytt.

Norskfaget på skolen er det mange tanker om rundt omkring, og jeg kan finne meg selv i den kategorien blant fornøyde ungdom. Balansen mellom det muntlige og skriftlige, og literaturen og IKT-bruk er bra(i hvertfall på min skole), noe gir faget et nytt aspekt den ikke hadde før på ungdomsskolen. Naturligvis, blir faget morsomme og man får mer læringsvilje.

For å forbedre det skriftlige språket mitt tror jeg at jeg skal lese flere faglige tekster og utvide ordforrådet mitt. Lange ord er fete! Og selvfølgelig prøve å unngå småfeil og artikkelfeil...