Kunnskap som redskap

Kunnskap og utdannelse er noe vi tar for gitt i Norge, selv om vi vet at det er mange land som ikke har et like velutviklet skolesystem som oss. I mange land er kvinner undertrykket og mangler utdannelse. Dette er et stort problem for verden, da halve verdens befolkning er kvinner. Kvinner blir tvunget til å gjøre husarbeid og blir nektet til å gå på skole. I land som Bangladesh har de aller færreste råd til å sende jentene på skole. Utdannelse til jenter blir nedprioritert kraftig. En av grunnene til det er fordi mentaliteten til foreldre er helt annerledes der. På grunn av det økonomiske trøbbelet tvinges de til å tenke og gjøre valg basert på økonomi, og ikke hva som er best for barna. Jenter i Bangladesh giftes bort i meget tidlig alder, og mange foreldre tenker at det er lite vits å bruke penger på å prioritere skole når jentene snart skal giftes bort uansett. Men når jenter ned i 13-års alder giftes bort, er det noe alvorlig galt. 

Derfor er det lett å konstatere at utdannelse er en essensiell faktor i utvikling av individer. Undervisning gir mennesker frihet, kunnskap og makt over sitt eget liv. Uvitende mennesker er lette å manipulere og undertrykke. Derfor er kunnskap noe av det mest verdifulle du kan tilegne deg i livet. Med økt kunnskap øker sannsynligheten for at du får jobb betydelig, og dermed øker sannsynligheten for at personen er i stand til å tjene penger for å forsørge seg selv og sin familie. I tillegg til det, går det i en positiv sirkel. Når de innser at utdannelse er vitalt, vil de være mer villige til å gi det samme tilbudet til sine egne barn. 

Hvor viktig er utdannelse for et samfunn egentlig? Vi kan se på statistikken at det er en klar sammenheng mellom land som er underutviklet og land der innbyggerne mangler grunnleggende kunnskap. Det er flere faktorer inne i bildet, som f eks penger, men kan utdannelse være den ene faktoren som tipper statistikken feil vei?

Det som har blitt bevist de siste tiårene er at utdannelse og utvikling av nasjoner går hånd i hånd med hverandre. Hvis vi velger noen tilfeldige stater der befolkningen ikke har den grunnleggende kunnskapen de har krav på, ser vi at mange av de landene er enten korrupt, ikke har godt nok styre, og som oftest har en gjeld som er mangedoblet summen av landets BNI(Brutto Nasjonal Inntekt). Så fattigdom er også en avgjørende faktor i spørsmålet om utdannelse og utvikling av en nasjon. Det er tilfellet i land som Argentina der myndighetene bruker 3 ganger så mye penger på å betale tilbake gjeldsrenter(SLUG- slettulandsgjelda. www.Slettgjelda.no ) , enn på offentlige tjenester som skole. En av konsekvensene av denne handlingen var at dødsraten i landet økte med 600%. 

De fattigste 149 landene i verden i dag har en samlet gjeld på $2,6 billioner. Da har staten automatisk mindre ressurser til å bruke på utdanningssektoren. Og det vil selvfølgelig føre til en destruktiv nedgående spiral. Jo mindre landet bruker på utdanning, jo mindre har skole til rådighet til å bruke på elevene. Det fører til dårligere og utrygge skolebygg, mangelfulle eller ikke-eksisterende skolebøker, undervisningen er nødt til å foregå uten essensielle redskaper som tavle, pulter, skrivesaker o l. Som oftest har ikke staten råd til å betale lærerne og skolene er nødt til å stenge. Dette fører til mindre kunnskap til folket, gjennomsnittskunnskapen i landet blir lav, landet får et stadig dårligere styre, landet inngår lite gunstige handelsavtaler med andre land av ren desperasjon, det vil si at staten mister enda mer penger, noe som igjen betyr at det blir enda mindre ressurser til befolkningen og mindre penger til skolen.

Selv om enkelte land er klar over hvor viktig utdannelse er, er det mange land som ikke er i stand til å gjøre noe med situasjonen. En hjelpeløs stat duger ikke til noe, uansett hvor mye den har lyst til å utvikle seg. Derfor er det mange organisasjoner som kjemper for å slette u-landsgjeld og mange i-land hjelper med bistand slik at nasjonene kan utvikle seg i positiv retning. 

Men bistand er ikke alt som skal til. I mange land er ikke det grunnleggende på plass. Da snakker jeg ikke om ressurser, men styresett. Det finnes land per dags dato der myndighetene ikke vil at befolkningen skal få den kunnskapen de har rett til å få. Et godt eksempel på dette er noen land i Midt-Østen som er styrt av Taliban. Kunnskap gir makt til befolkningen og styret i de landene er redd for å miste makten over folket hvis de får utdannelse og lærer om blant annet demokrati. 

I land der demokratiet ikke fungerer, for eksempel i land som har despoti(eneveldig hersker, diktatur) eller oligarki(flere eneveldige herskere der de ikke har blitt valgt på demokratisk vis), er utdannelse fratatt befolkningen eller kontrollert av myndigheter for å holde befolkningen nede og underutviklet. Det er et av de viktigste eksemplene vi har på hvor viktig utdannelse egentlig er. 

Hvis en undertrykket befolkning får tilgang til utdannelse og verdifull kunnskap, vil landene automatisk få fortgang i utviklingsprosessen. Jo mer kunnskap befolkningen har om folkestyre, jo vanskeligere er det å drive med propaganda og lureri. Og hvis en stat får et dyktig folkestyre, er det stor sannsynlighet for at den staten har mulighet til å utvikle seg i positiv retning. Både utdanningsmessig og i forhold til resten av verden.

U-land er utrolig mer sårbare enn I-land på utdanningsfronten. I-land har allerede et godt fundament for skolen og i de aller fleste land er utdannelse en selvfølge som befolkningen nesten ikke tenker over. Men på en annen side, er veldig mye i I-land lagt opp til at du skal ha en utdannelse. Du får bedre jobber, og bedre lønn om du har en bra utdannelse. Med andre ord, hvis du ikke har evne til å prestere på skolen, er sjansene for at du greier deg like bra i livet minimalt. Dette er et problem for de få yrkesfagdyktige mennesker i flere I-land. Vi i Norge er flinke til å verdsette begge i arbeidsmarkedet, men det er mange andre land som ikke gjør det. Det er en utfordring I-land kan jobbe med. 

Uansett hvordan man ser på det, er det alltid en utfordring innen utdannelsessektoren, men likevel er noe av det største problemet i verden analfabetisme. Det er mange fond som kjemper i mot analfabetisme, og det er virkelig et framskritt på den fronten. Hvis verden fortsetter å gå i den retningen, vil analfabetisme være bekjempet innen vår generasjon. Nå som media og mange land har rettet fokus mot utdanningsproblemet, er det virkelig håp for U-landene.