Filmanalyse: Mitt liv som hund

Filmen Mitt liv som hund er basert på den selvbiografiske romanen av svenske Reidar Jönsson med samme navn. Filmen kom ut i 1985 i Sverige og 1987 i USA. Filmen er regissert av svenske Lasse Hallström. Filmen er på svensk og handlingene finner sted i Sverige. Filmen handler om Ingemar, en 12 år gammel gutt som har ei litt syk mor som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Ingemar er som gutter flest veldig rampete og kommer i trøbbel, noe som tærer på moras helse. Han blir sendt til å bo hos en onkel i ferien mens mora skulle få lov til å hvile. Han kommer til landsbyen Småland hos onkelen Gunnar og tanta Ulla.
Her blir han kjent med ungene i området og igjen viser egenskaper som barn ofte har; egenskapen til å tilpasse seg et nytt område. Litt senere i filmen omkommer mora og Ingemar blir sendt tilbake til Småland permanent.

Hovedpersonene i filmen er Ingemar, Saga og mora. Det er flere personer i filmen som har en medvirkende rolle, men jeg føler at det er disse tre personene filmen egentlig dreier seg om. Selv om mora ikke er den mest fremtredende figuren i filmen, er hun likevel den som setter i gang alt. Hennes personlighet gjenspeiler seg i noen av valgene Ingemar tar og vi kan se hvordan Ingemar sitter igjen med tanker om hans mors død og den tida de hadde sammen før hun ble syk.
Saga er en guttejente som Ingemar spiller fotball sammen med og bokser med i fritida. Hun er tydelig interessert i ham, men er redd for å vise det. Til tider virker det som om Ingemar er og interessert i Saga, men han greier å maske det mer enn Saga. De bruker mye tid sammen, og til slutt “gir han etter” for Saga. Dette blir ikke fortalt med ord i filmen, men blir bare forstått av publikum. Det virker som Ingemar vokser litt psykisk i løpet av filmen.

Filmen er stort sett kronologisk, bortsett fra de scenene der Ingemar tenker tilbake på den tida han og moren brukte sammen før hun ble syk. Man ser også tydelig at dette er fortid pga lyseffektene som blir brukt.

Handlingen foregår i 1950-tallet og dette viser de med musikk og med nyheten om at svenske Ingemar Johansen vant VM i boksing.

Jeg tror et av temane i filmen er barndom. Noe av det som gjorde filmen underholdende var Ingemars naivhet og de valgene han gjorde som er typisk for barn. Hvordan han ignorerte normale voksne normer og gjorde ting som er typisk for barn å gjøre. Samtidig som han oppførte seg så naivt, hadde han også vært vitne til en sterk påkjenninig, nemlig morens død. Det er også et av temaene i filmen tror jeg, det å komme seg videre. 

Utfordring!

Jeg har sett en stadig økende trend på andres blogger der man sender denne utfordringen til andre i håp om å bli litt mer kjent med personen og kanskje få seg en god latter. Jeg ble utfordret av Thea Fogstad i a-klassen, så her kommer det!

HVA GJORDE JEG FOR 10 ÅR SIDEN?
For 10 år siden bodde jeg i Singapore og gikk i Kindergarden grade 2, og gledet meg villt til å begynne på skole til januar. Jeg kunne ikke forestille meg noe som var morsommere enn å endelig kunne få begynne på skole =P

HVA GJORDE JEG FOR NØYAKTIG ETT ÅR SIDEN?
For nøyaktig ett år siden satt jeg antakeligvis og gruegledet meg til alle Champions League kampene fremover, selv om jeg visste at vi ville komme til finalen. Og siden vi kom til finalen og vant hele greia, burde jeg egentlig ha brukt tida mi på viktigere ting…

FEM SNACKS JEG FORGUDER
- Smash!
- Smågodt av alle slags
- Lion sjokolade
- Grønnsaker med dip
- Kjærlighet på pinne

FEM SANGER JEG KAN HELE TEKSTEN TIL
- Top of the world –The Carpenters?
- Samtlige Linkin Park sanger
- Don’t say you love me – The Corrs
- Permanent Monday – Jordin Sparks
- Starlight - Muse

TING JEG SKULLE GJORT HVIS JEG VAR MILLIONÆR
- Gitt penger til veldedighet (jessda, jeg vet at det er standard svar, men jeg kan si med hånda på hjertet at jeg ville ha gjort det)
-Investert i en bolig

FEM DÅRLIGE VANER :/
- Utsetter lekser/oppgaver til siste minutt.
- Har vanskeligheter med å konsentrere meg når jeg egentlig vil tenke på noe annet.
- Har Norges beste selektiv hørsel!
- Er for lat
- Er litt manisk til tider ;P

FEM TING JEG LIKER Å GJØRE
- Bli kjent med annerledes mennesker. (Høres rart ut, men jeg mener mennesker som er utenfor “mainstream”. Jeg synes det er kult å vite hvordan de tenker og å høre deres synspunkter)
- Hjelpe folk
- Vinne xD
- LE!!
- Være på jobb

FEM TING JEG ALDRI SKAL KJØPE ELLER KLE MEG I
- Et moteplagg til over 1500kr.
- Glinsende tights (ALDRI!)
- Pels
- Krokodilleskinn
- Neon grønt, oransj og gult sammen!!!

FEM FAVORITTGJENSTANDER
- Mobilen min
- Pcen min
- Ipoden min
- Puta/Dyna mi
- Kjæresten min  xD

That was that! =P

Mine filmvaner

Film er en sjanger som så godt som alle ungdommer i Norge har et forhold til. Noen ser mye på film, andre ser sjelden på film. Og noen ser på altfor få filmer i forhold til hvor mange de egentlig har lyst til å se. Jeg tror nok at jeg havner i den siste kategorien. Men jeg tror at det også gjør sitt for at jeg ikke bruker unødvendig tid på å se en haug med dårlige filmer. Når man har begrenset tid til å se filmer, så velger man filmene man vil se med omhu (sett bort i fra de rare impulsene jeg får midt på natta til å se rare kommersielle filmer). Som regel konsulterer jeg meg med venner, kjæreste eller bekjente før jeg ser en film, og etter de som har anbefalt den sin smak, vet jeg om den passer meg eller ikke.

Jeg tror ikke jeg liker en spesiell type filmsjanger. Jeg kan egentlig se alt fra Western til romantiske komedier, selv om jeg pleier å holde meg unna skrekkfilmer når jeg sitter hjemme alene og det er mørkt ute.

En av mine favorittfilmer er American History X. Jeg så den for  første gang for noen måneder siden, og filmen har gjort et kraftig inntrykk på meg. Det var ikke bare plottet i filmen som var ufattelig bra, men alt! Musikken, kameravinkel, farge og alle slike smådetaljer som gjør en film komplett var definitivt på plass. Filmen traff blink hos meg og det er en av de filmene som jeg ofte tenker over.

Filmen handler om Derek Vinyard (Edward Norton) som kommer ut av fengsel etter å ha sonet for drap på noen afroamerikanske menn som prøvde å stjele bilen hans, og broren hans Danny Vinyard (Edward Furlong) som forguder broren hans. Derek er nynazist og betraktes som den store helten og lederen for det lokale nynazistiske “klubben”. Danny gleder seg til Derek kommer ut av fengsel og ønsker å bli som storebroren sin.  Men når Derek kommer ut av fengsel er han overbevist om at Danny ikke skal få samme fremtid som ham, og tar all avstand fra det nynazistiske miljøet. Danny er skuffet over broren og skammer seg over brorens valg, og nekter å følge brorens gode eksempel.
Samtidig som vi følger Danny i hans liv, får vi se flashbacks av Dereks og Dannys oppvekst og Dereks tid i fengsel. Vi skjønner hvordan f eks farens holdning til ikke-hvite har påvirket guttene, samtidig som vi skjønner hvorfor Derek har lært seg å akseptere menneskene som han hatet før. For det er det som gjør Derek unik fra de andre nynazistene; Derek er intelligent. Den intelligensen gjorde Derek farlig, men den intelligensen gjorde også sitt for at Derek var i stand til å innse sine feil. Nå måtte Derek brukte intelligensen sin for å hindre at broren hans gikk i samme felle som ham.

Slutten på filmen var ekstremt uventet og sjokkerende at jeg satt og skalv hos kjæresten min i flere minutter etterpå. Jeg kunne rett og slett ikke glemme det som hadde skjedd. Det var også en annen scene som gjorde inntrykk på meg, men kun fordi den var voldelig. Dere som har sett filmen vet hva jeg snakker om når jeg sier: asfalt og svart mann. Eller bare Curb scene.

Jeg tror filmen egentlig handler om kjærlighet og valg, men også om rasisme og påvirkningskraft. Det er en film som det er vanskelig å glemme og det åpnet et nytt perspektiv for meg. Alt i filmen er et bevisst valg av regissøren Tony Kaye. Musikken, effektene ( f eks noen scener i filmen er svart/hvitt), replikkene, alt er konstruert for å vekke følelser hos seerne.

Jeg anbefaler filmen på det sterkeste!

PS. Jeg tenkte på å legge til en trailer, men den offisielle traileren til filmen er utrolig dårlig at det ikke er noe vits. Jeg har aldri sett en verre trailer på en så god film i hele mitt liv…

The Fray – How to save a life.

Denne uka har vi fått enda en utfordring av våres eminente lærer, Liv Kristin. Vi skal ta for oss en musikkvideo og skrive om den. Dette var en veldig vanskelig utfordring for meg som aldri ser på MTV/The Voice og sjelden på musikkvideoer. Men jeg greide å lande på How to save a life av The Fray. Mange tenker vel at det eren “trygg” sang å velge siden den er så kjent, men grunnen til at jeg valgte sangen er fordi den har gjort spesiellt inntrykk på meg.  Sangen er hentet fra albumet How to save a life og ble utgitt i 2005. Sangen tilhører sjangeren alternativ rock, som er en ganske bred sjanger som rommer mange varianter av musikk. Det er litt vanskelig å spesifisere hvem målgruppen til sangen er, ettersom den ikke åpenbart appellerer til en spesifikk alder eller type mennesker.

Jeg tror sangen handler om å kjenne en person som tar livet sitt og hvordan det er å være igjen og om de tankene man har rundt det. Blant annet skyldfølelse og de lite hjelpsomme tankene som sier at det er noe man kunne ha gjort for å hindre at personen tok livet sitt. Sangen og videoen er en slags manual som er ment for de som skulle ha hatt selvmordstanker og hvordan bevege seg fra tankene, og bli kvitt sorgen og sinnet. Å prate om problemet, i stedet for å låse den i en skuff.

Videoen starter med Isaac Slade som spiller piano I et hvitt rom. I det han sier ”Step one”(det sangen begynner med) kommer det masse ord på en glassplate. I gjennom hele sangen ser man forskjellige barn i alderen 12-18 som gråter, er sinte og deprimerte. Rommet det er filmet i er hvitt og det skaper en kontrast forhold til teksten. Det blir litt ”Halleluja” stemning. Jeg ville ha kalt det en lyrisk video eller en collage ettersom det er fragmatisk og til tider litt usammenhengende. De hopper i mellom scener og personer og tallene hopper fram og tilbake hele tida.

Teksten kan enten stemme perfekt med videoen, eller så kan den bomme helt. Det kommer helt ann på hvordan du tolker teksten. Teksten kan tolkes på mange forskjellige måter, og det helt åpenbare er at det er to mennesker som har et vrient forhold der kommunikasjon er vanskelig. Det er det versene tyder på med det første, men da skurrer betydningen på refrenget. Etter å ha sett videoen tolket jeg teksten på en annen måte, og da stemte det overens. Min tolkning på sangen har jeg skrevet i andre avsnitt på blogginnlegget.

Vokalisten Isaac Slade er med i musikkvideoen, men ikke de 3 andre medlemmene i bandet. Vokalisten spiller i tillegg piano og det er han som er hovedpersonen i videoen, mens de andre barna har biroller, som likevel påvirker seeren. Pianomusikken i sangen skaper helt klart en stemning. Det er en enkel melodi som er lett å spille på piano, og det er ingen fancy riff i sangen. Jeg tror dette er et bevisst virkemiddel for å få lytteren/seeren til å fokusere på teksten.
I videoen dukker det opp setninger på skjermen, og det er også helt klart med på å skape stemning i sangen. Kameraet har nesten ingen andre vinkler enn rett fram inn i vokalistens ansikt og ansiktene på barna. Dette gir et personlig preg på videoen som knytter seeren til sangen og teksten.

Jeg mener at videoen er vellykket. Den er inntrykksvekkende, emosjonell og skaper sympati hos seerne. Sangen er også pen og enkel, noe som gjør den lett å huske og synge på. Dette er selvfølgelig ingen forutsetning for en god sang eller video, men i denne sammenhengen er det et lite pluss. Jeg valgte denne videoen fordi den gjorde spesielt inntrykk på meg. Jeg liker sangen godt, og har sunget den på Singstar. Hva er vel bedre enn det?

Teksten finner du under videoen.

The Fray - How To Save a Life (version 2) | Music Videos | SPIKE.com

"How To Save A Life"

Step one you say we need to talk
He walks you say sit down it's just a talk
He smiles politely back at you
You stare politely right on through
Some sort of window to your right
As he goes left and you stay right
Between the lines of fear and blame
And you begin to wonder why you came

Where did I go wrong, I lost a friend
Somewhere along in the bitterness
And I would have stayed up with you all night
Had I known how to save a life

Let him know that you know best
Cause after all you do know best
Try to slip past his defense
Without granting innocence
Lay down a list of what is wrong
The things you've told him all along
And pray to God he hears you
And pray to God he hears you

Where did I go wrong, I lost a friend
Somewhere along in the bitterness
And I would have stayed up with you all night
Had I known how to save a life

As he begins to raise his voice
You lower yours and grant him one last choice
Drive until you lose the road
Or break with the ones you've followed
He will do one of two things
He will admit to everything
Or he'll say he's just not the same
And you'll begin to wonder why you came

Where did I go wrong, I lost a friend
Somewhere along in the bitterness
And I would have stayed up with you all night
Had I known how to save a life

How to save a life
How to save a life

Resyme av intervju med Heidi Linde

Vi har fått muligheten til å se en video av manusforfatter Heidi Linde der hun forteller om den spennende jobben hennes. Hun hadde skrevet to barnebøker allerede, og dette hjalp henne litt. Selv om man skulle ha trodd at det er mange like elementer, er det likevel mye som er annerledes. F eks. er det mange andre å forholde seg til. Du jobber med et stort team som består av skuespillere, regissører, scenearbeidere osv. Pluss at i en film skal det skje noe hele tida for at filmen ikke skal være kjedelig, noe man slipper å tenke på konstant når man skriver en bok.

Det finnes en hel skole for de som har lyst til å jobbe med film. Filmskolen befinner seg i Lillehammer og Heidi Linde har selv gått på den skolen i 3 år. Hun har en dynamisk og spennende jobb som hun trives godt i, selv om det kan til tider være tøft å ikke ha en ”stabil jobb” der man jobber fra 9 til 16 og har en stabil inntekt. Noen ganger er det hun som går til en produsent og spør om de er interessert i ideen hennes, mens andre ganger er det selskaper som ringer henne og spør om hun kan være interessert i å skrive noe for dem.

Det er en utfordring å skrive et manus til en hel film. Det er faktisk mye tøffere enn det mange tror at det er. Alt du ser i en film er skrevet på manuset. Kullisser, ansiktsuttrykk, replikker, ALT! Det tar lang tid å skrive et slikt detaljert manus, og tar enda lengre tid å gjøre det om til en film. Det kan ta årevis før et manus kan bli ferdig til å spilles inn. Det er mye man skal tenke på når man skriver et manus, det viktigste er at de som ser filmen husker filmen en stund samtidig som den er underholdende. Det er en utfordrende jobb, men heldigvis godt betalt.

Egner du deg til å bli manusforfatter? Er du glad i å se film? Er du glad i å skrive og har mange spennende ideer og tanker? Da kan det kanskje være tingen for deg! Som manusforfatter er man nødt til å tåle litt kritikk og ha egenskapen til å samarbeide med andre. Og selvfølgelig ha gode ideer!

Flowers and football tops - Glasvegas

Denne uka skal vi skrive om sangtekster. Når jeg så bloggleksa ble jeg først ganske letta, før jeg fikk panikk. Jeg ble først letta fordi sangtekster er noe jeg virkelig kan. Jeg skrev som et av de 7 punktene om meg at jeg hører på minst 3 timer med musikk hver dag, men jeg har telt ordentlig den siste uka og kommet frem til at jeg bruker i gjennomsnitt 5-6 timer hver dag på musikk. Man skulle ha trodd at jeg ikke ville møte på noen problemer i ukens blogglekse, men der tok jeg skammelig feil. Jeg greide rett og slett ikke å bestemme meg for hvilken sang jeg skulle velge!

Jeg hører på ganske mye variert musikk og det var helt umulig å bestemme seg for verken artist eller sang. Hva skulle jeg velge? Musikk med godt lyrisk innhold, velkjente hitlåter eller musikk som rørte meg? Jeg valgte atter en gang med hjertet (jeg er nødt til å slutte med det snart, det går meg på nervene), og valgte en sang av et av mine favorittband som har gjort sterkt inntrykk på meg. Det er ikke fordi sangforfatteren er et lyrisk geni, men fordi den sangen er skrevet til en hendelse som har gått veldig inn på meg. Sangen heter ”Flowers and football tops” og er av Glasvegas, et skotsk band som jeg virkelig har sansen for. Sangen tar utgangspunktet i drapet på fotballsupporteren fra Glasgow, Kriss Donald i 2004. Kriss Donald var ung gutt på 15 som ble knivstukket 13 ganger, og med massive interne blødninger brent levende. Kun fordi han hadde på seg feil fotballdrakt. Jeg var 10 år da dette skjedde, og det er en av hendelsene i verden som har gjort et varende sterkt inntrykk på meg. Som en ung og naiv fotballsupporter skjønte jeg rett og slett ikke hvordan det var mulig å gjøre noe så grusomt mot en liten gutteunge kun fordi han heiet på et annet fotballag. 

Baby
Why you not home yet
Baby it’s getting late
I wish you would be home by now.
Door bell rings
Who could it be at this time?
Police on my left and right
My son’s not coming home tonight

Baby, they don’t need to show
It’s over, I know
Baby, they don’t need to show
Flowers and football tops, I know
Baby, baby, baby, why you?

No sweeping exits
No Hollywood endings
Flowers and football tops 
Don’t mean a thing.

My baby is six feet under
Just another number
My daughter without her brother

Baby, they don’t need to show
It’s over, I know
Baby, they don’t need to show
Flowers and football tops, I know

My baby is gone…

You are my sunshine
My only sunshine
You make me happy 
When skies are grey
I hope you noticed
How much I loved you
How could they take my sunshine away?

Sangen bygger klart en stemning fra første strofe. Man får vite at noe er galt, og at politiet er der. Både teksten og musikken er med på å skape en dyster stemning.  
Teksten i seg selv er veldig utfyllende, og man er ikke nødt til å ha hørt om Kriss Donald for å vite hva som har skjedd. Det eneste problemet er at Glasvegas synger med en skotsk dialekt (som jeg for øvrig synes er ekstremt sjarmerende), som gjør det litt vanskelig å høre hva de sier hele tida. 
Det er selvfølgelig en fordel å vite litt om bakgrunnen til sangen, men ingen forutsetning. Sangen er et tydelig uttrykk for sorg, og artisten selv har sagt at poenget med denne sangen var å be oss om å sette oss selv inn i andres situasjoner. Hva ville vi ha gjort om noen nær oss hadde gått bort? Samtidig som sangen skaper stor sorg i meg, blir jeg også veldig provosert av urettferdigheten i denne situasjonen. Det kommer tydelig fra i sangens siste linje (How could they take my sunshine away?) at barnet til denne personen har blitt myrdet. 
Siste strofe i sangen er også den mest inntrykksvekkende for meg. Jeg får assosiasjoner til den legendariske fotballversjonen av You are my sunshine som ble sunget om Solskjær (You are my Solskjær, my Ole Solskjær. You make me happy, when skies are grey. You keep on scoring when it gets boring/And Alan Shearer was fucking dearer. Please don’t take my Solskjær away). Jeg tror dette er et bevisst valg av sangforfatteren ettersom mange i England (i alle fall United-supportere) har ekstastiske følelser knyttet til denne sangen. Jeg tror at dette er et bevisst virkemiddel, både for å referere til fotballen og for å understreke sorgen.
Jeg får i hvert fall et kraftig emosjonelt inntrykk hver gang jeg hører på slutten av sangen. Når han begynner å synge ”I hope you noticed..” fryser jeg et sekund og alt blir til is. Det må jeg si er en veldig effektiv virkemiddel.