Hva er privat?

Internett ansees for å være en oppfinnelse som ble opprinnelig laget av det amerikanske militæret for å kommunisere på en sikker måte. Fra den tida har internettet utviklet seg hysterisk. Nå er nettet tilgjengelig for alle, med unntak av land der visse sider er ulovlige og deler av verdens befolkning som ikke har ressurser nok til å få tilgjengelighet til nettet. IKT-bruken har økt betydelig på skoler og arbeidsplasser og de aller fleste husstandene i Norge har minst en PC i huset.

 Dette er selvfølgelig et stort fremskritt for teknologien, men hva er ulempene ved dette? Det finnes ingen aldersgrense på nettet som hindrer brukerne i å få tilgang til sider med upassende innhold, eller sider som kan være potensielt avhengighetsdannende for mindreårige. Et typisk eksempel på det er Facebook. Ja, du leste riktig; Facebook. Mange tror at Facebook er harmløst, men det er langt i fra harmløst. For det første finnes det mange ungdommer som blir avhengig av denne nettsida. Utallige mange ungdom logger seg inn på Facebook som det første de gjør når de ser en PC. Og når noe har skjedd, uansett hvor stort eller smått, blir bildene lagt ut på Facebook. Der er det tilgjengelig for alle og andre kan kommentere bildene. Dette kan for mange være helt ufarlig, men for noen kan dette få alvorlige konsekvenser.

La oss si at det blir lagt ut bilder av ei jente som var på fest og var synlig beruset. Jenta har ikke fortalt foreldrene sine at hun var på den festen, men allerede neste dag ligger det svært tvilsomme bilder av henne på nettet. Hun kommer i trøbbel med foreldrene og får et dårlig rykte på skolen for å være laus.

 
 Dette er selvfølgelig worst case scenario, men likevel fullt mulig. Derfor synes jeg at det skummelt at folk legger ut bilde ruten å tenke på konsekvensene. Jeg synes det er enda verre med små 13-årinegr som legger ut utfordrende bilder med minimalt med klær på nettet. Lite vet de at de bildene kan ha alvorlige konsekvenser for dem senere i livet.

 
 Likevel er det vanskelig å sette en grense for hva som skal være akseptabelt å kunne publisere og hva som ikke er det. Slike grenser er ikke likt for alle, men jeg vil nok legge en grense der bilder og personlig info kan ha negative sanksjoner for personen. Men igjen er dette vanskelig ettersom et bilde sier mer enn tusen ord og en person kunne ha vært litt uheldig i et skuespill eller lignende og bilde kan se mye annerledes ut enn det det var i virkeligheten.

 Heldigvis kjenner jeg ingen som har hatt negative virkninger pga dette, men jeg har hørt om tilfeller der vedkommendes liv har blitt fullstendig ødelagt og personen har måttet flytte og bytte identitet ved ekstreme tilfeller. Det er jo selvfølgelig synd at nettet, som er så nyttig og som har ført til stor fremgang i verden kan brukes til mindre edle handlinger og. Selv om man skulle ønske at internettet kunne bevare sin puritet, vil det være naivt å tro at det var mulig. Selv om vi har organisasjoner som Kripos, er det fortsatt umulig å luke ut all negativ aktivitet på nett. Man skal først og fremst beskytte mindreårige og spesielt sårbare, og jeg vet at det er et av politiets vanskeligste oppgaver å fjerne all upassende innhold.