fredag 21. november 2008

Norsk i England

Hørte nylig en vits om en nordmann som ferierte i England. (Den som sa det til meg påstår at det er en sann historie. Hvorfor ikke? Det er jo tross alt en nordmann...)

Nordmannen skulle ta drosje men satt seg inn på feil side :O
Han sa: Sorry, in Norway the rat is on the other side.
Senere da han skulle betale, viste det seg at han ikke hadde noe penger.
Han sa: Sorry, I'm black.
Da han så den svarte sjåføreren ansiktsuttrykk skyntet han seg med å forklare:
Sorry, in Norway we call very poor people black.

torsdag 20. november 2008

Obama -We are the World




En liten hyllest til Amerikas nye president.
"Music video by a collection of artists and citizens in support of the dream of a progressive cohesiveness and the man we think represents this dream's potential realization."

Digger videoen, så tenkte at jeg kunne dele den ;)

Fire forfattere -en novelle

Vi skrev noveller i norsken der fire og fire gikk sammen og skrev på samme novellen etter tur. Vi kom fram til fire forskjellige(fantastiske) noveller, men gruppen ble veldig fornøyd med denne som jeg hadde startet på:


Kjølig. Kaldt. Intens kulde som krøp nedover ryggen min. Hennes brune øyne skrek av smerte. Munnen var kneblet med et tynt, gjennomvåt stoff. Hun lagde små hulkende lyder, men ingen ord kom ut. Selv uten ordene, kunne jeg kjenne smerten, angsten og fortvilelsen. Likevel gikk det ikke opp for meg hva jeg gjorde. Ikke før senere.
Panikk spredde seg i kroppen som et pulserende virus i nervesystemet. Hva hadde jeg gjort?

Hun lå sammenkrøpet og hulka. Som en liten baby som ikke helt kan gå, som faller ned på knærne, men ikke kan komme seg opp igjen. Akkurat slik så hun ut.

På vei hjem fra stedet begynte den faens skyldfølelsen igjen. Hvilken skade hadde jeg gjort på den jenta. Den jævla jenta som gjorde meg til det monsteret jeg nå hadde utviklet meg til. Den jenta som foran hele skolen hadde lagt fram timevis med video av meg som tok stoff. Ikke var det meningen å begynne heller. Noen få fester med litt røyking. Ja, og kanskje litt inhalering av det hvite pulveret.

Bilder begynte å komme opp i hodet mitt av den tynne, hvite jenta igjen. Hvordan hun lå der, på gulvet i båtverkstedet, i en dam av blod. Bare ingen får vite om det, tenkte jeg. Jeg måtte gå tilbake. Jeg måtte kjenne om hun hadde noe pust igjen. Hun kan ikke skyldes for den ydmykelsen jeg har blitt satt ut for, jeg selv må ta ansvar for det. For hvert trekk som gikk inn, gikk litt av livet mitt ut. Jeg må stoppe. Jeg kastet fra meg dopet, fant en do der jeg vasket fjeset og gjorde meg klar for å hjelpe den stakkars jenten. Da jeg gikk ut av spisevognen kjente jeg en kald bris dra seg nedover fjeset som om den rensket meg for all hat og dritt som er i verden. Dette var tegnet mitt, dette var det sparket jeg trengte for å kjempe mot monsteret som nå driver meg!

Da jeg kom til verkstedet ser jeg at jenten prøver å komme seg opp. Hun hørte knirkingen av skoene mine som gikk over glasskåret som hadde knust i flere tusen biter. Hun ser meg, begynner å skrike, hun prøver å plukke opp en planke, men har ikke noen krefter til det. Hun faller sammen igjen men prøver å krabbe seg unna meg. Jeg kommer bort til henne, ser redselen i ansiktet hennes. Men istedenfor å gjøre det hun tror at jeg skal gjøre, så rekker jeg ut hånden min. Hun ser forskreket på meg, men tar tak i hånda. Jeg hjelper henne opp, men jeg vet at hun aldri kommer til å glemme eller tilgi meg for det jeg har gjort mot henne. Jeg bærer henne ut til bilen, starter bilen og kjører i retningen til politiet.

mandag 17. november 2008

Mikronoveller i snøen

Under inspirasjon av en kjærlighetshelg i vinterkulden kommer jeg med flere mikronoveller:




Helt umulig å beskrive med ord

Han. Meg. Ingen i mellom. Ingen.

Ja, må han le nå.. hva?

Varme i kulden brenner mot huden.

Her, nå. Dette øyeblikket er nok.


Oppdateres vel når jeg kommer på flere :)

Feel free to comment

Derfor kunne Støre aldri vært FrP-minster

Jeg fant det smålig interessant/snodig at Siv Jensen har sagt at hun kunne ha sett for jeg Støre som utenriksministeren hennes.
Men Jonasen har da gitt en forklaring på hvorfor han ikke kommer til å jobbe for henne ;)
Artikkel fra VG

mandag 10. november 2008

Kunnskap som redskap

Kunnskap og utdannelse er noe vi tar for gitt i Norge, selv om vi vet at det er mange land som ikke har et like velutviklet skolesystem som oss. I mange land er kvinner undertrykket og mangler utdannelse. Dette er et stort problem for verden, da halve verdens befolkning er kvinner. Kvinner blir tvunget til å gjøre husarbeid og blir nektet til å gå på skole. I land som Bangladesh har de aller færreste råd til å sende jentene på skole. Utdannelse til jenter blir nedprioritert kraftig. En av grunnene til det er fordi mentaliteten til foreldre er helt annerledes der. På grunn av det økonomiske trøbbelet tvinges de til å tenke og gjøre valg basert på økonomi, og ikke hva som er best for barna. Jenter i Bangladesh giftes bort i meget tidlig alder, og mange foreldre tenker at det er lite vits å bruke penger på å prioritere skole når jentene snart skal giftes bort uansett. Men når jenter ned i 13-års alder giftes bort, er det noe alvorlig galt. 

Derfor er det lett å konstatere at utdannelse er en essensiell faktor i utvikling av individer. Undervisning gir mennesker frihet, kunnskap og makt over sitt eget liv. Uvitende mennesker er lette å manipulere og undertrykke. Derfor er kunnskap noe av det mest verdifulle du kan tilegne deg i livet. Med økt kunnskap øker sannsynligheten for at du får jobb betydelig, og dermed øker sannsynligheten for at personen er i stand til å tjene penger for å forsørge seg selv og sin familie. I tillegg til det, går det i en positiv sirkel. Når de innser at utdannelse er vitalt, vil de være mer villige til å gi det samme tilbudet til sine egne barn. 


Hvor viktig er utdannelse for et samfunn egentlig? Vi kan se på statistikken at det er en klar sammenheng mellom land som er underutviklet og land der innbyggerne mangler grunnleggende kunnskap. Det er flere faktorer inne i bildet, som f eks penger, men kan utdannelse være den ene faktoren som tipper statistikken feil vei?


Det som har blitt bevist de siste tiårene er at utdannelse og utvikling av nasjoner går hånd i hånd med hverandre. Hvis vi velger noen tilfeldige stater der befolkningen ikke har den grunnleggende kunnskapen de har krav på, ser vi at mange av de landene er enten korrupt, ikke har godt nok styre, og som oftest har en gjeld som er mangedoblet summen av landets BNI(Brutto Nasjonal Inntekt). Så fattigdom er også en avgjørende faktor i spørsmålet om utdannelse og utvikling av en nasjon. Det er tilfellet i land som Argentina der myndighetene bruker 3 ganger så mye penger på å betale tilbake gjeldsrenter(SLUG- slettulandsgjelda. www.Slettgjelda.no ) , enn på offentlige tjenester som skole. En av konsekvensene av denne handlingen var at dødsraten i landet økte med 600%. 

De fattigste 149 landene i verden i dag har en samlet gjeld på $2,6 billioner. Da har staten automatisk mindre ressurser til å bruke på utdanningssektoren. Og det vil selvfølgelig føre til en destruktiv nedgående spiral. Jo mindre landet bruker på utdanning, jo mindre har skole til rådighet til å bruke på elevene. Det fører til dårligere og utrygge skolebygg, mangelfulle eller ikke-eksisterende skolebøker, undervisningen er nødt til å foregå uten essensielle redskaper som tavle, pulter, skrivesaker o l. Som oftest har ikke staten råd til å betale lærerne og skolene er nødt til å stenge. Dette fører til mindre kunnskap til folket, gjennomsnittskunnskapen i landet blir lav, landet får et stadig dårligere styre, landet inngår lite gunstige handelsavtaler med andre land av ren desperasjon, det vil si at staten mister enda mer penger, noe som igjen betyr at det blir enda mindre ressurser til befolkningen og mindre penger til skolen.


Selv om enkelte land er klar over hvor viktig utdannelse er, er det mange land som ikke er i stand til å gjøre noe med situasjonen. En hjelpeløs stat duger ikke til noe, uansett hvor mye den har lyst til å utvikle seg. Derfor er det mange organisasjoner som kjemper for å slette u-landsgjeld og mange i-land hjelper med bistand slik at nasjonene kan utvikle seg i positiv retning. 

Men bistand er ikke alt som skal til. I mange land er ikke det grunnleggende på plass. Da snakker jeg ikke om ressurser, men styresett. Det finnes land per dags dato der myndighetene ikke vil at befolkningen skal få den kunnskapen de har rett til å få. Et godt eksempel på dette er noen land i Midt-Østen som er styrt av Taliban. Kunnskap gir makt til befolkningen og styret i de landene er redd for å miste makten over folket hvis de får utdannelse og lærer om blant annet demokrati. 


I land der demokratiet ikke fungerer, for eksempel i land som har despoti(eneveldig hersker, diktatur) eller oligarki(flere eneveldige herskere der de ikke har blitt valgt på demokratisk vis), er utdannelse fratatt befolkningen eller kontrollert av myndigheter for å holde befolkningen nede og underutviklet. Det er et av de viktigste eksemplene vi har på hvor viktig utdannelse egentlig er. 


Hvis en undertrykket befolkning får tilgang til utdannelse og verdifull kunnskap, vil landene automatisk få fortgang i utviklingsprosessen. Jo mer kunnskap befolkningen har om folkestyre, jo vanskeligere er det å drive med propaganda og lureri. Og hvis en stat får et dyktig folkestyre, er det stor sannsynlighet for at den staten har mulighet til å utvikle seg i positiv retning. Både utdanningsmessig og i forhold til resten av verden.

U-land er utrolig mer sårbare enn I-land på utdanningsfronten. I-land har allerede et godt fundament for skolen og i de aller fleste land er utdannelse en selvfølge som befolkningen nesten ikke tenker over. Men på en annen side, er veldig mye i I-land lagt opp til at du skal ha en utdannelse. Du får bedre jobber, og bedre lønn om du har en bra utdannelse. Med andre ord, hvis du ikke har evne til å prestere på skolen, er sjansene for at du greier deg like bra i livet minimalt. Dette er et problem for de få yrkesfagdyktige mennesker i flere I-land. Vi i Norge er flinke til å verdsette begge i arbeidsmarkedet, men det er mange andre land som ikke gjør det. Det er en utfordring I-land kan jobbe med. 

Uansett hvordan man ser på det, er det alltid en utfordring innen utdannelsessektoren, men likevel er noe av det største problemet i verden analfabetisme. Det er mange fond som kjemper i mot analfabetisme, og det er virkelig et framskritt på den fronten. Hvis verden fortsetter å gå i den retningen, vil analfabetisme være bekjempet innen vår generasjon. Nå som media og mange land har rettet fokus mot utdanningsproblemet, er det virkelig håp for U-landene. 


torsdag 6. november 2008

Endelig en seier

"Obama! Obama! Obama! Obama! Obama!" roper amerikanerne høyt, når det har for første gang blitt valgt en farget president i statene. Det er ikke bare hudfargen til denne mannen som er annerledes, hele denne mannen stråler av forandring. Han er ung, han er entusiastisk, og viktigst; han har det som trengs. Når denne lille mannen går på en scene for å holde tale, vekkes publikumet til live. Tårer triller, hjerter hamrer og Amerika våkner.

Han har akkurat det et land som Amerika trenger. Han kommer med forandring, han kommer med liv, han kommer med glød. Nye ideer som holder liv i gamle ideer. Fellesskapsfølelsen som strømmer distinktivt i blodet, blir provosert frem. Nye, gamle, hvite, mørke, han får med seg alle. Dette er Amerikas fremtid, og fremtiden ser lys ut.