Hva er privat?

Internett ansees for å være en oppfinnelse som ble opprinnelig laget av det amerikanske militæret for å kommunisere på en sikker måte. Fra den tida har internettet utviklet seg hysterisk. Nå er nettet tilgjengelig for alle, med unntak av land der visse sider er ulovlige og deler av verdens befolkning som ikke har ressurser nok til å få tilgjengelighet til nettet. IKT-bruken har økt betydelig på skoler og arbeidsplasser og de aller fleste husstandene i Norge har minst en PC i huset.

 Dette er selvfølgelig et stort fremskritt for teknologien, men hva er ulempene ved dette? Det finnes ingen aldersgrense på nettet som hindrer brukerne i å få tilgang til sider med upassende innhold, eller sider som kan være potensielt avhengighetsdannende for mindreårige. Et typisk eksempel på det er Facebook. Ja, du leste riktig; Facebook. Mange tror at Facebook er harmløst, men det er langt i fra harmløst. For det første finnes det mange ungdommer som blir avhengig av denne nettsida. Utallige mange ungdom logger seg inn på Facebook som det første de gjør når de ser en PC. Og når noe har skjedd, uansett hvor stort eller smått, blir bildene lagt ut på Facebook. Der er det tilgjengelig for alle og andre kan kommentere bildene. Dette kan for mange være helt ufarlig, men for noen kan dette få alvorlige konsekvenser.

La oss si at det blir lagt ut bilder av ei jente som var på fest og var synlig beruset. Jenta har ikke fortalt foreldrene sine at hun var på den festen, men allerede neste dag ligger det svært tvilsomme bilder av henne på nettet. Hun kommer i trøbbel med foreldrene og får et dårlig rykte på skolen for å være laus.

 
 Dette er selvfølgelig worst case scenario, men likevel fullt mulig. Derfor synes jeg at det skummelt at folk legger ut bilde ruten å tenke på konsekvensene. Jeg synes det er enda verre med små 13-årinegr som legger ut utfordrende bilder med minimalt med klær på nettet. Lite vet de at de bildene kan ha alvorlige konsekvenser for dem senere i livet.

 
 Likevel er det vanskelig å sette en grense for hva som skal være akseptabelt å kunne publisere og hva som ikke er det. Slike grenser er ikke likt for alle, men jeg vil nok legge en grense der bilder og personlig info kan ha negative sanksjoner for personen. Men igjen er dette vanskelig ettersom et bilde sier mer enn tusen ord og en person kunne ha vært litt uheldig i et skuespill eller lignende og bilde kan se mye annerledes ut enn det det var i virkeligheten.

 Heldigvis kjenner jeg ingen som har hatt negative virkninger pga dette, men jeg har hørt om tilfeller der vedkommendes liv har blitt fullstendig ødelagt og personen har måttet flytte og bytte identitet ved ekstreme tilfeller. Det er jo selvfølgelig synd at nettet, som er så nyttig og som har ført til stor fremgang i verden kan brukes til mindre edle handlinger og. Selv om man skulle ønske at internettet kunne bevare sin puritet, vil det være naivt å tro at det var mulig. Selv om vi har organisasjoner som Kripos, er det fortsatt umulig å luke ut all negativ aktivitet på nett. Man skal først og fremst beskytte mindreårige og spesielt sårbare, og jeg vet at det er et av politiets vanskeligste oppgaver å fjerne all upassende innhold.

Hasj

Nylig har Unge Venstre vedtatt et forslag som støtter legalisering av hasj. Ikke bare vil de legalisere det, men de vil også gjøre det tilgjengelig i butikker. Og det er nok ikke bare meg som irriterer meg over det. Jeg lurer på hvor mye kunnskap de fra Unge Venstre har om dette temaet egentlig, for det er tydelig at de ikke kan stoffet sitt godt nok. Det er sant at den typen hasj de snakker om ikke kan drepe en person på lik linje med det heroin eller alkohol gjør, men det å si at det ikke vil ha noen bivirkninger vil være en løgn. 

For det er sånn at selv om hasj ikke har livstruende effekter, så påvirker den kroppen på mange negative måter. Hasj sender ut lystsignaler til hjernen og som følger av det, vil hjernen kobler denne euforiske følelsen med hasjet. Hjernen lurer kroppen til å tro at du trenger mer av dette stoffet for å være lykkelig og avhengighetssirkelen starter. Og jo mer du bruker, jo mer trenger du for å oppnå samme effekt. Altså, du må ha mer hasj for hver gang du bruker for å oppnå samme effekt. Og det er klart at når dette skjer, så har du et stort avhengighetsproblem som det ikke er lett å kvitte seg med. 

I tillegg til det, kan bruk ved lav alder også føre til infertilitet hos jenter og dårlig sædkvalitet hos gutter. Konsekvensene er mangt for dette stoffet, og derfor er det helt uforståelig at en seriøs politisk organisasjon drevet av samfunnsengasjerte ungdom kan vedta noe slikt. Har dere hørt om litt research før man lager et vedtak om noe? For det er tydelig at dette ikke er særlig gjennomtenkt, Unge Venstre!

Mikronoveller

Mikronoveller er en relativ ny sjanger som hittil har fremstått som spennende og impulsvekkende. Jeg synes mikronoveller kan være en interessant måte å uttrykke ting som ikke er helt svart eller hvit. Eller til og med ting som er svart eller hvit. Hvis det er noe man brenner for, eller noe som du har klare meninger om, er det fortsatt mulig å forkorte det til 6 ord. 

Men jeg synes de mikronovellene som er uløste og mystiske er mest spennende ettersom da kan jeg gjøre meg opp en egen mening om hva mikronovellen egentlig handlet om. Det er ofte at mennesker ikke tenker helt likt, og derfor kan det være interessant å diskutere hva mikronovellen handlet om. Det at det er mulig å lage seg helt forskjellige meninger og tanker rundt 6 enkle ord, sier noe om hvor umåtelig genial menneskehjernen egentlig er. Vi har alle forskjellige assosiasjoner til ting og det kan spille en stor rolle i denne situasjonen. 

 Når man ikke har mer enn 6 ord å ytre meningen sin på, kan det være vanskelig å komme med sitt budskap, og det gjør det vanskelig å lage en mikronovelle. Du må tenke på hvem det er tenkt at skal lese den, hva slags assosiasjoner som er vanlig innen målgruppa og ikke minst på at budskapet ikke skal være altfor komplisert slik at leseren ikke forstår hva skriveren mener. 

Jeg har gjort et tappert forsøk på å skrive en mikronovelle. Som sagt, det var ikke i nærheten av like enkelt som jeg hadde trodd at det ville være. 

Kulde, sjokk, kaos, vakuum, smerte, hjertebrist.

Leserinnlegg i norsk (:

Privat solidaritet?
Jeg henviser til debattinnlegget skrevet av Unge Høyres tidligere leder, Torbjørn Røe Isaksen, om privatisering av skolen. Han skriver om at friheten til å velge private skoler må være en folkerett for de som vil ha det, og om at kapitalismen er det som har ført landet fram. Hvorfor skal ikke det gjelde skoler også? 

Det Isaksen ikke skriver i sitt debattinnlegg er konsekvensene av denne friheten. Rett og slett pga det delvis kapitalistiske samfunnet vi har i dag, vil private skoler umulig bidra til å løfte opp samfunnet. Når man godtar privatisering av offentlige tilbud, som for eksempel skolen, godtar man at man fraskriver seg ansvaret for at alle skal få like muligheter og den samme tryggheten. Og forstålig nok vil dette ikke å styrke fellesskapet og den solidariteten vi har vært stolt av å praktisere som velferdsnasjon. Snarere tvert i mot.

Et solidarisk samfunn tar vare på alle som et felleskap. Alle har rett til like tilbud når det gjelder essensielle tjenester som utdannelse, uavhengig av hvor mye penger vedkommende har eller hvor i landet de kommer fra. Høyresida er parat til å innføre flere privatskoler og dette kaller de frihet. Men hvordan kan det være frihet når det tilbudet utelukker en stor gruppe med mennesker, og fører til større klasseskille?

Her i Norge kan vi se på andre land som allerede har innført privatskoler og lære av det. I enkelte land har privatisering av den offentlige sektor ødelagt hele samfunnet. Klasseskillet er betydelig stor i de landene, og selv om det kan være mange faktorer som spiller inn, er privatisering klart en av de mest essensielle faktorene.  

 Derfor kan vi se på statistikken fra andre land og konstantere at privatskoler er et elendig alternativ til skolegang. Private skoler som drives av firmaer som kun har interesse for egen vinning er ingen erstatning til den statlige skolen. Markedet egner seg ikke til å ta hånd om viktige oppgaver som utdannelse og likevel greie å holde det innenfor solidariske rammer. Det vil trekke Norge som nasjon i en nedgående spiral, noe som vil neppe føre til flinkere elever og utvikling av samfunnet, men nøyaktig det motsatte. De sosiale forskjellene vil bli enorme. Hvis skolen blir monopolisert av private selskaper, vil de kunne ha makten til å tvinge opp priser og avgifter for utdannelsen de tilbyr. Dette vil føre til en kratig utstøting av den delen av befolkningen som ikke har råd til den skyhøye utdannelsen. Når de beste lærere og andre vesentlige roller i skolesystemet blir lokket av høy lønn av private aktører, vil de rimeligere skolene ha et dårligere utvalg og det er naturlig at den norske skoles utdanningstilbud vil være svekket. De som ikke har råd vil få en dårligere utdannelse og vil være hemmet og bortprioritert i arbeidslivet. 

Er det dette vi ønsker i samfunnet vårt? Som sagt, solidaritet er en av de mange verdiene vi verdsetter høyt i nasjonen vår, og det er morbid kuriøst at privatskoler får mer og mer medhold i aktuelle saker. 

Isaksen sa i sitt innlegg at Unge Høyre kjemper for rimelige private skoler, helst kostnadsfrie, og det målet beundrer jeg, selv om det vil være ytterst umulig å få til. Unge Høyre vil samtidig som å kjempe for rimelige privatskoler, kjempe for å senke skattene. Og ettersom forslaget deres er at regjeringa skal finansiere privatskolene, henger ikke meningene deres på greip. Derfor synes jeg at det virker som en mye mer realistisk og idealistisk mål å kjempe for å styrke den statlige skolen. 

Jeg mener at det er staten med den offentlige felleskolen som er med på å bidra til felleskap, likestilling og integrering, som burde ha den sentrale rollen i utdannelsen, ettersom private aktører kun vil handle ut fra egen vinning. Den solidariteten som vi er stolte av beretter om verdien av å skape og verdien av å dele. Verdier må skapes, og de må deles rettferdig. Derfor er det kolossalt urettferdig at en bedre utdannelse kan kjøpes for penger. Jeg oppfordrer heller regjeringen til å fokusere på utvikling av den statlige skolen og ikke gi etter for presset om å gi etter for private aktører. Det vil absolutt ikke føre til fremgang av samfunnet. Vi vil ikke ha et samfunn som skaper fattigdom og fordervelse for seg selv, men ta del i et globalt verdenssamfunn der vi er likestilt med verdens største nasjoner. Den eneste måten å gjøre det på er å styrke oss selv, støtte fellesskapet og solidariteten og den offentlige skolen. Det er slik vi kan skape et samfunn der det er like muligheter for alle, og der det er lov å lykkes for alle. 

--

Kommenter gjerne innlegget

Norskfaget

Jeg har aldri blogget før, men har alltid syntes at det høres interessant ut. Selv om jeg er litt skeptisk til hvor skolerelatert bloggingen vår kommer til å være, tror jeg det blir spennende å jobbe med noe nytt.

Norskfaget på skolen er det mange tanker om rundt omkring, og jeg kan finne meg selv i den kategorien blant fornøyde ungdom. Balansen mellom det muntlige og skriftlige, og literaturen og IKT-bruk er bra(i hvertfall på min skole), noe gir faget et nytt aspekt den ikke hadde før på ungdomsskolen. Naturligvis, blir faget morsomme og man får mer læringsvilje.

For å forbedre det skriftlige språket mitt tror jeg at jeg skal lese flere faglige tekster og utvide ordforrådet mitt. Lange ord er fete! Og selvfølgelig prøve å unngå småfeil og artikkelfeil...