søndag 24. oktober 2010

torsdag 21. oktober 2010

Film.


Det som er unikt med en film i motsetning til en bok, er at du får alt servert.Du ser filmen slik regissøren vil at du skal se det, uten å måtte bruke din egen

fantasi eller hjernekraft til å prøve å lage din egen virkelighet. En historie blir med ett mye mer levende, og følelser blomstrer i mye større grad enn det ellers ville ha gjort. Det kan tenke seg at en film beveger publikumet mer enn det en bok vil gjøre.

I dagens moderne samfunn, rettes kritikken mot at unge mennesker leser stadig færre bøker, men billettsalgstallet til kinoene sprenger alle muli

ge jordiske grenser. Derfor kan det tenke seg at en vellykket spillefilm når flere enn det en roman gjør.

Dessverre er det også mange negative sider ved en film i forhold til en bok. En god spillefilm trenger millioner for å spille inn, om ikke mer, og det kommer veldig an på om den er underholdende eller ikke. Handlingen i en god bok og handlingen i en god film er for de aller fleste mennesker to vidt forskjellige ting. Det er andre ele

menter som vektlegges når en skal karakterisere en god film kontra en god bok.

Uansett skal en god historie enten bevege, behage, begeistre eller belære. Noen foretrekker at det skjer gjennom en god film, andre foretrekker en god bok.

tirsdag 7. september 2010

Meg selv av Henrik Wergeland

Vi har lest og analysert “Meg selv” av Henrik Wergeland, et dikt som jeg har hatt mye glede av.
Wergeland bruker konsekvent seg selv i forhold til ulike naturbilder og bruker motsetninger for øvrig i diktet. Motsetningene kommer tydelig frem når han bruker “meg seg” mot “de andre”, altså de han prøver å overbevise. Han er overbevisende og virker nokså selvgod, nesten høy på pæra på starten av diktet.

Wergeland bruker besjeling og sammenligning mellom mennesket og naturen, i tillegg til vakker symbolbruk. For eksempel blir muslingen i strofe 10 sammenlignet med hjertet. Fuglen er ei symbol på noe godt som tok vekk hans hat. I strofe 16 står dette: "Hvilken rikdom for en dødelig!" Ordet dødelig er et symbol på mennesker. Han tar også bekken i bruk som et symbol. Alle disse virkemidlene er svært typiske trekk ved den romantiske diktingen. I dette diktet fryder dikteren seg over å få oppleve våren. Sjela til Wergeland er bristeferdig, men vil slå ut i blomst sammen med blomstene. Han sier det er slektskap mellom sjelen og stjernene, og dette bygger opp under romantikkens syn på at alt i universet er ett.

mandag 6. september 2010

Den franske revolusjon i 1739 var med på å inspirere romantikken, og det var også denne revolusjonen som var tiden hvor romantikken fikk sitt første feste i Europa. En sentral person å trekke frem når det er snakk om den franske revolusjonen og romantikken er Jean-Jaques Rousseau. Rousseau var en fransk revolusjonstekniker som mente at mennesket måtte "tilbake til naturen", tilbake til det opprinnelige og naturlige. Med dette mente han at menneske og naturen skulle stå side om side, og at gud var i alt, og ikke kunne forklares av fornuften, så derfor måtte man bruke fantasien. I romantikken ble det som sagt lagt stor vekt på følelser og dette kan vi gjenkjenne både i dikt og billedekunst. Fantasifulle drømmebilder er typisk for romantikken, og kunstnerne brukte mye farger for å utrykke seg. Diktene fra romantikken var fylt med beskrivelser og overdrivelser, og dikterne skrev dramatisk og følelsesladd.

Dovenskap i Regnvær av Henrik Wergeland handler om møtet med forskjellige arbeiderklasser. Han møter på en steinbryter og blir overasket over de fillete klærne og arbeidsmoralen deres. De har ingen intensjon om å stelle seg slik vi vil se på det som en selvfølge i dag, eller få seg nye klær. De jobbet fast og trutt med godt humør, til tross for de elendige kårene. I to dager er det regn, og når han spør hva seinbryterne har gjort hjemme sier han at han bare har sovet. Jeg mener Wergeland prøvde her å kritisere hvordan samfunnet spesielt i jobb-sammenheng var, og hva det gjorde med livene til folk. Derfor kan han kvalifiseres som en moderne dikter.

tirsdag 31. august 2010

Matt 18.20

Tematikken for utdraget fra ”Rundt solen i ring” av Tor Åge Bringsværd er rasisme, toleranse og segregering. Forfatteren har valgt å bruke forskjellige virkemidler for å forsterke effekten av teksten. Blant disse virkemidlene finner vi allusjon. Allusjon er å henvise subtilt til andre tekster, for eksempel gjennom sitater. Bringsværd har valgt å bruke kilden som blir oftest referert til i allusjoner, nemlig Bibelen.

Det første hintet vi får er navnet på utdraget som er ”Matt. 18.20”, som er en direkte henvisning til bibelen. Deretter presenterer forfatteren et sitat fra gitt bibeltekst slik at leseren er klar over hva det er snakk om. I det siste avsnittet fortelles det at den mørke mannen hadde naglesår i håndflatene – enda en henvisning til bibelen. Allusjonen er også brukt i form av gjentagelse med stadige referanser til bibelen.

Forfatteren har også valgt å bruke kontraster som for eksempel en svart mann i en ”hvit kirke” og det grove språket til de tilstede i kirken. Språket passer ikke i en kirke og det står også i kontrast til den svarte mannen som ikke sa et ord.