Nøtteknekkeren

Jeg og Olve har vært og sett på Nøtteknekkeren på Operaen i dag. Det var en helt ny form for forestilling enn det jeg har vært borti tidligere. Jeg må si at jeg var veldig overrasket når jeg var en halvtime uti forestillingen og fant ut at det ikke var noe plott i stykket. Hele poenget med forestillingen var å se folk danse. Og det var ekstraordinære og flinke dansere der, det er et udiskutabelt faktum, men hvorvidt det var interessant å se på er det nok forskjellige meninger om. For min egen del varte forestillingen for lenge, og det var vanskelig å henge med uten en konkret rød tråd eller plott. Mangel på dialog gjorde det også vanskelig å henge med. Men dansingen var i korte trekk uvant og interessant. Orkesteret gjorde også et formidabelt jobb. Ballett er noe for seg selv, det. 

Det jeg stusset mest over var alle de småungene som var tilstede under forestillingen som hadde øynene limt på scenen. Jeg som tenåring, og noe mer tålmodig, hadde vanskeligheter med å konsentrere meg over lengre perioder, men de ungene som var mye mindre enn meg fant magien i forestillingen og storkoste seg.

Igjen, ballett er noe merkelige greier, det.