Filmanalyse: Mitt liv som hund

Filmen Mitt liv som hund er basert på den selvbiografiske romanen av svenske Reidar Jönsson med samme navn. Filmen kom ut i 1985 i Sverige og 1987 i USA. Filmen er regissert av svenske Lasse Hallström. Filmen er på svensk og handlingene finner sted i Sverige. Filmen handler om Ingemar, en 12 år gammel gutt som har ei litt syk mor som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Ingemar er som gutter flest veldig rampete og kommer i trøbbel, noe som tærer på moras helse. Han blir sendt til å bo hos en onkel i ferien mens mora skulle få lov til å hvile. Han kommer til landsbyen Småland hos onkelen Gunnar og tanta Ulla.
Her blir han kjent med ungene i området og igjen viser egenskaper som barn ofte har; egenskapen til å tilpasse seg et nytt område. Litt senere i filmen omkommer mora og Ingemar blir sendt tilbake til Småland permanent.

Hovedpersonene i filmen er Ingemar, Saga og mora. Det er flere personer i filmen som har en medvirkende rolle, men jeg føler at det er disse tre personene filmen egentlig dreier seg om. Selv om mora ikke er den mest fremtredende figuren i filmen, er hun likevel den som setter i gang alt. Hennes personlighet gjenspeiler seg i noen av valgene Ingemar tar og vi kan se hvordan Ingemar sitter igjen med tanker om hans mors død og den tida de hadde sammen før hun ble syk.
Saga er en guttejente som Ingemar spiller fotball sammen med og bokser med i fritida. Hun er tydelig interessert i ham, men er redd for å vise det. Til tider virker det som om Ingemar er og interessert i Saga, men han greier å maske det mer enn Saga. De bruker mye tid sammen, og til slutt “gir han etter” for Saga. Dette blir ikke fortalt med ord i filmen, men blir bare forstått av publikum. Det virker som Ingemar vokser litt psykisk i løpet av filmen.

Filmen er stort sett kronologisk, bortsett fra de scenene der Ingemar tenker tilbake på den tida han og moren brukte sammen før hun ble syk. Man ser også tydelig at dette er fortid pga lyseffektene som blir brukt.

Handlingen foregår i 1950-tallet og dette viser de med musikk og med nyheten om at svenske Ingemar Johansen vant VM i boksing.

Jeg tror et av temane i filmen er barndom. Noe av det som gjorde filmen underholdende var Ingemars naivhet og de valgene han gjorde som er typisk for barn. Hvordan han ignorerte normale voksne normer og gjorde ting som er typisk for barn å gjøre. Samtidig som han oppførte seg så naivt, hadde han også vært vitne til en sterk påkjenninig, nemlig morens død. Det er også et av temaene i filmen tror jeg, det å komme seg videre.