Mine filmvaner

Film er en sjanger som så godt som alle ungdommer i Norge har et forhold til. Noen ser mye på film, andre ser sjelden på film. Og noen ser på altfor få filmer i forhold til hvor mange de egentlig har lyst til å se. Jeg tror nok at jeg havner i den siste kategorien. Men jeg tror at det også gjør sitt for at jeg ikke bruker unødvendig tid på å se en haug med dårlige filmer. Når man har begrenset tid til å se filmer, så velger man filmene man vil se med omhu (sett bort i fra de rare impulsene jeg får midt på natta til å se rare kommersielle filmer). Som regel konsulterer jeg meg med venner, kjæreste eller bekjente før jeg ser en film, og etter de som har anbefalt den sin smak, vet jeg om den passer meg eller ikke.

Jeg tror ikke jeg liker en spesiell type filmsjanger. Jeg kan egentlig se alt fra Western til romantiske komedier, selv om jeg pleier å holde meg unna skrekkfilmer når jeg sitter hjemme alene og det er mørkt ute.

En av mine favorittfilmer er American History X. Jeg så den for  første gang for noen måneder siden, og filmen har gjort et kraftig inntrykk på meg. Det var ikke bare plottet i filmen som var ufattelig bra, men alt! Musikken, kameravinkel, farge og alle slike smådetaljer som gjør en film komplett var definitivt på plass. Filmen traff blink hos meg og det er en av de filmene som jeg ofte tenker over.

Filmen handler om Derek Vinyard (Edward Norton) som kommer ut av fengsel etter å ha sonet for drap på noen afroamerikanske menn som prøvde å stjele bilen hans, og broren hans Danny Vinyard (Edward Furlong) som forguder broren hans. Derek er nynazist og betraktes som den store helten og lederen for det lokale nynazistiske “klubben”. Danny gleder seg til Derek kommer ut av fengsel og ønsker å bli som storebroren sin.  Men når Derek kommer ut av fengsel er han overbevist om at Danny ikke skal få samme fremtid som ham, og tar all avstand fra det nynazistiske miljøet. Danny er skuffet over broren og skammer seg over brorens valg, og nekter å følge brorens gode eksempel.
Samtidig som vi følger Danny i hans liv, får vi se flashbacks av Dereks og Dannys oppvekst og Dereks tid i fengsel. Vi skjønner hvordan f eks farens holdning til ikke-hvite har påvirket guttene, samtidig som vi skjønner hvorfor Derek har lært seg å akseptere menneskene som han hatet før. For det er det som gjør Derek unik fra de andre nynazistene; Derek er intelligent. Den intelligensen gjorde Derek farlig, men den intelligensen gjorde også sitt for at Derek var i stand til å innse sine feil. Nå måtte Derek brukte intelligensen sin for å hindre at broren hans gikk i samme felle som ham.

Slutten på filmen var ekstremt uventet og sjokkerende at jeg satt og skalv hos kjæresten min i flere minutter etterpå. Jeg kunne rett og slett ikke glemme det som hadde skjedd. Det var også en annen scene som gjorde inntrykk på meg, men kun fordi den var voldelig. Dere som har sett filmen vet hva jeg snakker om når jeg sier: asfalt og svart mann. Eller bare Curb scene.

Jeg tror filmen egentlig handler om kjærlighet og valg, men også om rasisme og påvirkningskraft. Det er en film som det er vanskelig å glemme og det åpnet et nytt perspektiv for meg. Alt i filmen er et bevisst valg av regissøren Tony Kaye. Musikken, effektene ( f eks noen scener i filmen er svart/hvitt), replikkene, alt er konstruert for å vekke følelser hos seerne.

Jeg anbefaler filmen på det sterkeste!

PS. Jeg tenkte på å legge til en trailer, men den offisielle traileren til filmen er utrolig dårlig at det ikke er noe vits. Jeg har aldri sett en verre trailer på en så god film i hele mitt liv…