onsdag 7. januar 2009

Digitale fortellinger


I dag har jeg med mine medelever vist frem de digitale fortellingene som vi har jobbet med i en stund. Jeg sitter igjen med mange forskjellige inntykk om digitale fortellinger. En ting er i hvertfall sikkert, det finnes mange måter å løse oppgaven på!

Oppgaven var å lage en helhetlig audiovisuell opplevelse rundt et tema som var bestemt på forhånd. Vi skulle formidle et budskap ved hjelp av bilder, musikk og en rød tråd, i denne sammenhengen en historie som blir lest opp parallelt med bildefremvisningen. Alle løste denne oppgaven på forskjellige måter og det var stor variasjon i klassen. Mange valgte å gå i grupper og dermed ble det færre presentasjoner. Det tror jeg var den viktigste årsaken til at vi unngikk mye repetisjon av temaer. 

Det var det første valget jeg gjorde i den oppgaven. Jeg bestemte meg for å jobbe alene av to årsaker. At jeg hadde lite tid til disposisjon til gruppearbeid videre framover og det ville ikke ha vært rettferdig ovenfor mine gruppemedlemmer, og fordi jeg hadde lyst til å få et personlig preg på presentasjonen min. Filmen jeg lagde skulle gjenspeile mine valg i livet.

Vi fikk velge mellom temaene ungdom og identitet, møte mellom ulike kulturer, å våge å være annerledes, kontroll, vennskap, materialisme og mot. Det var et tema som appellerte til meg. Det var ”Å våge å være annerledes”. Den appellerte til meg pga min kjærlighet for det unormale. Jeg ser på meg selv som en jente med annerledes interesser og smak enn de fleste andre på min alder. Veien til å bli den jeg er nå var ikke lett, men det er noe av det smarteste jeg har noensinne gjort. Og dette hadde jeg lyst til å vise til andre. Vise hvor fantastisk det er å kunne være seg selv uten å bli dømt og satt lenker på. Følelsen av å være fri både fra seg selv og fra omverden. Å leve uten en maske.

Jeg prøvde flere metoder for å løse oppgaven på best mulig måte, men jeg fikk ikke det til å bli like realitetsbasert som jeg ville ha det til. Jeg strevde med å få frem de euforiske følelsene jeg gjerne ville dele med mine medelever. Da var det på tide å gjøre et valg. Jeg skjønte etter hvert at det ikke nyttet å legge altfor mye av sjelen min for å få den til å bli en perfekt gjenfortelling av utopi. Da risikerte jeg at budskapet mitt forsvant og ville bli gjemt i skuffen med mislykkede presentasjoner. Jeg revurderte situasjonen og gikk for en mer stereotypeløsning i stedet. Jeg fant en protagonist, Mina, og brukte den ”vanlige” situasjonen om en jente som var utenfor vennegjengen fordi hun var annerledes. Etter hvert fant jeg ut at jeg trente en antagonist og brunkremsbertene var ikke langt unna!

Historien min var enkel og besto av korte setninger og simple ord uten dybde. Jeg ønsket ikke å komme med overbelastende ord som ”styrte” tilskueren til en konklusjon eller følelse. Målet mitt var å vise at det lønner seg å tørre å vise at man er unik, og det skulle jeg få til uten å manipulere tilskuernes emosjoner. 

Neste valg var å velge sang. Da gjaldt det å velge en sang som var inntrykksvekkende. Jeg er klar over at jeg kanskje er litt selvmotsigende nå, men jeg ser på det som to forskjellige ting å bli inspirert av en sang og at noen preker om hva du skal føle. 

Jeg satt og lekte med 3 sanger og var litt usikker på hva jeg skulle velge, men siden presentasjonen skulle være så personlig som mulig, valgte jeg ”Leave out all the rest” av Linkin Park. Jeg følte at den sangen gjenspeiler meg som person og muligens også mange andre som bryter ut av stereotypene sine. Den følelsen av å være noen, noen som man blir husket som. Ikke å være en i mengden, men den som skiller seg ut.

Jeg hadde enda et stort problem da jeg jobba med oppgaven og det var en av kriteriene: lydklipp. Man måtte lese inn historien sin i selve presentasjonen. Jeg prøvde å legge til noen lydklipp, men jeg syntes at det ødela budskapet og det som var poenget med historien. Jeg gjorde et litt dumt valg og jeg lot være å ta med stemmen. 
Målet mitt var å levere et budskap. Jeg kunne ha tenkt på karakteren og lagt til stemmeklipp selv om det ville ha ødelagt budskapet mitt. Men jeg valgte å heller ta imot en litt dårligere karakter enn å selge sjelen min.

3 kommentarer:

Olve Hagen Wold sa...

...emo

Foggy the frog sa...

emo, hva faen olve? definisjon vær så snill.. Priya: hva fikk du for fremføringen? jeg syns den var råå bra!!! og er ganske enig med deg angående det tøffe valge du tok ved å ikke spille inn stemmen din. Ja, jeg tror du hadde ødlagt budskapet vis du hadde spilt inn stemmen, for stillheten med musikken du valgte påvirket meg ihvertfall..

Olve Hagen Wold sa...

Kommentaren min var naturligvis ikke seriøst ment.