Reklame!

Denne ukas blogglekse handler om reklame! Jeg er både glad for temaet og for fristen som vi har fått, som er på en uke lengre enn det vi pleier å få. Reklame er noe alle er kjent med, uansett hvilke fritidsinteresser de har. De første assosiasjoner jeg får når jeg hører ordet “reklame” er en fjernsynsreklame som er fargerik og oppsiktsvekkende.

En reklame er et medium mellom en produsent og en målgruppe for å få produsentens produkt til å virke attraktiv. Reklamen vil som regel kun trekke frem det beste ved et produkt og kan til tider oppfattes som manipulerende. Mange synes at reklame er plagsomt, og jeg faller lett inn i den kategorien. Men selv om jeg irriterer meg over all papiret som går til spill hver gang jeg åpner postkassa og finner en bunke med glanspapir med forskjellige lokkende priser, skjønner jeg at reklame er nødvendig. Posten får f eks mye av inntekten sin ved å sende reklame, og foruten ville posttilbudet ha vært dyrt.

 

Jeg har valgt å analysere en reklame som har påvirket meg veldig.

Denne videoen ble sendt på norske kanaler med norsk tekst av Statens vegvesen for noen år sida. Den har tydeligvis vært effektiv, for hver eneste gang jeg tenker på ordet reklame, så dukker denne reklamen opp i hodet mitt. Og jeg tenker på den hver eneste gang jeg sitter i bilen og skal ta på bilbelte.

Som dere kanskje har sett, så er reklamen for økt bruk av bilbelte. De viser innsiden av en bil som har vært utsatt for en ulykke. “Sjelen” eller “essensen” eller hva man kaller det flyr opp til “himmelen”, men sjelen til han som har på seg bilbelte greier ikke å komme seg løs fra bilbeltet og det ender opp med at han våkner mens alle de andre som ikke hadde på seg bilbeltet kommer til “himmelen”.
Seerne skjønner at livet hans ble reddet pga det bilbeltet, og jeg tror at denne reklamen hadde effekt på mange nordmenn. Reklamefilmen bruker mørke farger og dyster musikk for å poengtere stemningen og for å ha en sterkere effekt på seerne. Det er ingen stemmebruk i reklamen bortsett fra en mann som puster tungt på slutten da han innser at bilbeltet reddet livet hans.

Jeg oppfatter reklamen som intrykksvekkende og den når virkelig frem til meg. Den er veldig enkel og består kun av én scene, men likevel blir reklamen værende i hukommelsen. Første gangen jeg så reklamen syntes jeg at den var kreativ og følelsesmessig engasjerende. Jeg tror ikke at jeg kommer til å glemme denne reklamen med det første.