Dette lys er ikke solen, men en brann
Disse skyer er av røyk og ikke vann
Denne grunn er bare aske, ikke jord
Denne sang er bare handling, ikke ord
Det vi ligger i er piggtråd, ikke lyng
Dirigenten roper: skyt, og ikke: syng
Med gevær og ikke stokk står vi parat
og i hånden ingen gren, men en granat
Det som tordner er kanoner, ikke storm
Det som lyner er et folk i uniform
Dette folk er ikke folket, men en rest
Det er mennesker som dreper, ikke pest
Denne sang er bare blod og ikke blekk
Dette folk er ingen fugl som kan fly vekk
Denne krig er ingen krig som kan gi fred
Vi har reist oss og kan se vi er slått ned
Georg Johannesen
2 kommentarer:
Á propos grusomhetene til fascismen:
Gernika, Marzo 21 1999 a Amaia Garcia, Gernika
Amaia.
Som jeg så deg der
i Gernika, Amaia!
du var blond og skjønn
og du smilte
som om jeg var den valgte
Du strålte der
fra dypet av fengselskjelleren
hvor den internasjonale fascismen
herjet i går
Du er det nye skudd
som ikke lar deg kue
men kjenner igjen
kulden i dag
din vakkerhet
og ditt blonde mot
overvinner alt!
Takk, Amaia
fordi du viste meg
det evige, det skjønne!
Gjendiktet og modernisert av Johan M R Falch fra et poem av F Garcia Lorca; Amaia
Hva er tema I diktet
Legg inn en kommentar